Batteriteknologi i prosjekt og kontekst: En casestudie av hybridiseringen av en brønnbåt

Verden er i endring som følge av klimakrisen. Sjøfarten står for en betydelig andel av klimautslippene og er under stort press for å redusere dette. Norge har ledet an i utvikling og bruk av maritim batteriteknologi som et utslippsfritt alternativ for kortere sjøruter som blir operert av ferger, eller som en løsning for utslippsreduksjon i offshore supply båter (Bergek et al., 2021). Til tross for en positiv teknologi- og markedsutvikling, så er maritim batteriteknologi i ulik grad implementert over de forskjellige maritime segmentene. Forskningen (Bergek et al., 2021; Bjerkan et al., 2019; Hessevik, 2022; Sæther & Moe, 2021) har til nå i stor grad fokusert på hvordan maritim batteriteknologi har blitt utviklet gjennom overordnede mekanismer og forhold, men det finnes mindre forskning som analyserer dette i henhold til aktørene og brukerne som befinner seg i første rekke rundt teknologien. I denne masteroppgaven ser jeg nærmere på ulike drivere og barrierer som oppstår når teknologien blir tatt i bruk, og hvordan denne prosessen utvikler seg. Ved å analysere hybridiseringen av et brønnbåt-prosjekt forsøker jeg å skape innsikt som fører til mer kunnskap på dette nivået, og som kan bidra til videre innovasjon i henhold til batteriteknologien. For å gjøre dette så konstruerer jeg et analytisk rammeverk som har som hensikt å analysere nettverket av aktører som oppstår rundt design, utvikling og installasjon av batteriteknologien, samtidig som det tar innover seg kontekstuelle forhold som kan ha en effekt på vurderingene og beslutningsprosessen. Dette gjør jeg ved å integrere de tre funksjonene veiledning av søket, markedsformasjon og legitimitet fra teorien om teknologiske innovasjonssystem sammen med teorien om verdiskapende nettverk. Dette er en kvalitativ enkelt-casestudie, og datagrunnlaget består i hovedsak av dybdeintervjuer. Jeg intervjuer aktører som har hatt en aktiv rolle i forbindelse med batteriteknologien for brønnbåt-prosjektet, samt aktører som gir innsikt i de mer kontekstuelle forholdene. Jeg finner at beslutningen og motivasjonen for å investere i batteriteknologi ikke kan forklares av noen av de to teoriene isolert sett, og at samspillet mellom de har vært viktig. Jeg argumenterer for at det analytiske rammeverket blir illustrert gjennom studien, og dermed bidrar til teoretisk generalisering, og at dette kan være et nyttig rammeverk for å studere grønn innovasjon i maritim næring. Mine empiriske funn viser at batteriteknologien har blitt utviklet og integrert gjennom dynamiske relasjoner i nettverket som endrer seg med tiden, hvor tillit og kompetanse er spesielt viktige faktorer for at dette har lykkes. Jeg finner også at utviklingen kan ha blitt underoptimalisert som følge av manglende informasjons- og kunnskapsdeling. Samtidig viser nettverket at det finnes kontekstuelle forhold som har vært helt sentral for beslutningen. Avslutningsvis kommer jeg med noen anbefalinger for politiske tiltak, videre forskning, og innovasjon basert på mine funn