Barnehager i konkurranse

Det har vært store endringer i barnehagesektoren de siste årene, med økte krav og forventninger til hva barnehagen skal inneholde. Dette gir et økt behov for utadrettet barnehageledelse, og krever at barnehagestyrerne må jobbe tettere og mer målrettet mot ulike interessenter. I tillegg til flere krav og innblanding i barnehagens innhold, er det i stor grad full barnehagedekning. Dette betyr at mange styrere opplever å måtte konkurrere om barn og foreldre, noe som innebærer mer tid og oppmerksomhet rettet mot foreldregruppen. I denne masteroppgaven ser jeg nærmere på hva barnehagestyrere gjør for å være en foretrukken barnehageaktør i en konkurransesituasjon, samtidig som jeg ser på hvilken innvirkning denne konkurranseledelsen får for profesjonsutøvelsen. Jeg har brukt et semi-strukturert intervju med seks barnehagestyrere som metode i undersøkelsen min. Som rammeverk for analysen støtter jeg meg blant annet på tidligere funn gjort av Børhaug og Lotsberg (2010) i «Barnehageledelse i endring», samt funn gjort av Børhaug et.al. (2012) i «SOLundersøkelsen ». Jeg støtter meg også på funn gjort av Dahle (2020). Jeg har i tillegg tatt i bruk teori knyttet til ledelse som funksjon, med ekstra oppmerksomhet rettet mot utadrettet ledelse. Strategi som posisjon og relasjonskompetanse er også tatt med som bakteppe for analysen og drøfting av funn. Funn gjort i undersøkelsen viser hvordan barnehagestyrere forholder seg til konkurransesituasjonen, og hvordan de tar i bruk ulike strategier for å tiltrekke seg barn og foreldre til barnehagen. Funnene er knyttet til styrernes konkurranseledelse, der de i stor grad tilpasser seg foreldrenes ønsker, krav og forventninger. Strategiene styrerne viser til er i stor grad bevisste strategier for å være attraktive som barnehagetilbydere, slik at barnehagen har bedre forutsetninger for å overleve i et presset marked. Funnene viser også at styrerne opplever strategiene som nødvendige i konkurransen om kunder, selv om denne konkurranseledelsen får innvirkning for deres profesjonsutøvelse ved at de opplever skvis og krysspress i hverdagen. I tillegg viser funnene at styrerne har ønske om mer tid til utadrettet ledelse, samt kompetanseheving på området