Økonomistyring i den kommunale helse- og omsorgssektoren: En casestudie av en liten norsk kommunes bruk av styringssystemet

Den kommunale helse- og omsorgssektoren står ovenfor store utfordringer de kommende årene med økende behov for helsetjenester samtidig som driften må effektiviseres da det økonomiske spillerommet forventes å bli mindre. Kommunene må løse utfordringer knyttet til manglende kapasitet samt økende utfordringer knyttet til å skaffe nok kompetent personell. Formålet med studien er å belyse hvordan en kommune bruker styringssystemet for å kunne imøtekomme morgendagens behov, og følgende problemstilling ligger derfor til grunn for studien: Hvordan brukes styringssystemet for å nå målene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten? For å belyse denne problemstillingen har jeg gjennomført en casestudie i en relativt liten norsk kommune som skårer godt på nasjonale rangeringer. Studien er avgrenset til å se nærmere på to av kommunens helseenheter, hjemmetjenesten og helsesenteret. Disse enhetene samarbeider mye og har i stor grad de eldre pasientene. Studiens datagrunnlag består av sju kvalitative dybdeintervjuer samt dokumentstudier av flere av kommunens plan- og måldokumenter. Rammeverket til Simons (1995b) benyttes for å diskutere bruken av styringssystemet, og ideen om å se på økonomistyring som pakker presentert av blant annet Malmi og Brown (2008) og Hopwood (1974) anvendes for å belyse styringssystemets sammensetning og betydningen av de uformelle styringsverktøyene. Styringssystemet i kommunen er komplekst og sammensatt. Studien viser i så måte at kommunens sosiale styringsmekanismer og organisasjonskultur som er preget av faglig fokus, stor tillit til hverandre, lojalitet til tjenestevei, nære relasjoner og en grunnleggende innstilling til samarbeid er viktig for styringen av kommunen. De uformelle styringsverktøyene utfyller de formelle, og reduserer behovet for stram styring. Til tross for at den kommunale helsesektoren preges av utstrakt lovverk, mye rapportering og politisk styring, opplever studiens enhetsledere stor handlingsfrihet og mulighet til å bruke sin kompetanse til å finne løsninger innad i sin enhet. Kommunen bruker altså sitt styringssystem på en tilsynelatende balansert måte hvor behovet for kontroll gjennom eksempelvis plansystemet og den utstrakte rapporteringen balanseres ut gjennom dialog og verdier som tillit, for å muliggjøre frihet. På denne måten søker de å nå målene sine om å tilby alle kommunens innbyggere et godt og verdig liv til siste slutt