Bruk av økonomirapporten til styring i små foretak

I denne masteravhandlingen har vi studert hvilken rolle økonomirapporten spiller i styringspakken til små foretak. I Norge står små og mellomstore bedrifter for nær halvparten av den årlige verdiskapningen. I 2019 alene ble det registrert nesten 41 000 nye selskaper, likevel er det kun 28 prosent av selskaper som overlever de første fem årene. Det er derfor et område med mange interessenter og hvor potensiale for forbedret økonomistyring er stort. Gjennom våre deltidsjobber i regnskapshus har vi erfart at de små bedriftene er avhengige av økonomirapporten, da det i mange tilfeller er den eneste rapporten de mottar. Studiens formål og bidrag på området vil derfor være å belyse økonomirapportens bruksområde i styringen til små foretak. For å svare på dette er det innhentet empiri gjennom kvalitative intervjuer. Utvalget består av ni personer, hvor de fleste har erfaring fra flere lederstillinger og styreverv. Bedriftene de representerer er av ulik størrelse og opererer i forskjellige bransjer, men alle defineres som små foretak og har minimum ti ansatte. Empirien diskuteres i lys av Malmi & Browns rammeverk for styringspakker. Det skilles mellom funn som gjøres innenfor og utenfor deres styringspakke. I styringspakken plasserer vi økonomirapporten innenfor kybernetiske kontroller generelt, og finansielle måltall spesielt. Videre trekkes det inn andre mekanismer i styringspakken som påvirkes av hvordan økonomirapporten brukes. Utenfor styringspakken diskuteres det flere områder hvor økonomirapporten kommer til nytte som et verktøy for beslutningsstøtte. Studien viser at økonomirapporten blir brukt som et verktøy for kontroll mellom styret og daglig leder i alle de ni bedriftene. Videre er det seks av bedriftene hvor den brukes som et kontrollverktøy fra daglig leder og ned mot de ansatte. Her er det altså fokus på ex post prestasjonsevaluering for å finne forbedringspotensialer. Tre av bedriftene hevder også å bruke økonomirapporten til fremoverrettet styring. Dermed er funnene en motsetning til kritikken som ble reist under debatten om styringssystemenes tapte relevans. Studien viser også at økonomirapporten i enkelte tilfeller blir brukt som et virkemiddel til kulturell styring, hvor viktigheten av å involvere de ansatte poengteres. I flere av bedriftene sees det også en tydelig sammenheng mellom økonomirapporten og belønningssystemer. Utover dette viser studien at økonomirapporten er et mye brukt verktøy til beslutningsstøtte på områder som bemanning, investeringer, likviditet og prissetting