Kulturbransjens tilpasning av økonomistyringen i usikre omgivelser

Denne masteroppgaven er en flercasestudie som tar for seg to organisasjoner som opererer i kultursektoren i Trondheim, Trondheim Symfoniorkester & Opera (TSO) og Byscenen Drift AS (Byscenen). Formålet med studien har vært å få innsikt i hvordan økonomistyringssystemet har blitt brukt og hvilke styringspraksiser som har dominert i disse organisasjonene, for å møte den usikkerheten og krisenivået som koronapandemien førte med seg. Kultursektoren har tidvis vært nedstengt, og ellers hatt et betydelig begrenset handlingsrom under pandemien. Myndighetenes støtteordninger har hatt stor betydning for organisasjonenes tilpasning av økonomistyringen, og er dermed en sentral del av oppgaven. Forskning innen betingelsesteori har en rekke funn som sier noe om hva som er good fit mellom styringsmekanismer og kontekst, hvor denne studien kan bidra med innsikt. Det kan imidlertid virke som at krisenivået i sektoren har vært mindre dramatisk enn antatt, hovedsakelig på grunn av støtte fra det offentlige. Med bakgrunn i ovennevnte har vi benyttet følgende problemstilling: Hvordan tilpasser kulturaktører økonomistyringen i usikre omgivelser? For å besvare problemstillingen har vi foretatt en kvalitativ studie. Vi har foretatt dokumentstudier av retningslinjer og tiltakspakker fra myndighetene for å forstå rammebetingelsene i sektoren, samt regnskapsdata tilhørende organisasjonene for økonomisk innsikt. I tillegg har vi foretatt dybdeintervjuer med organisasjonene om deres styringssystem. Styringsmekanismene har blitt studert ved hjelp av Hopwood (1974), Malmi og Brown (2008) og Simons (1995) sine teoretiske rammeverk, samt institusjonell teori (DiMaggio & Powell, 1983). Endringer i rammevilkår blir belyst ved hjelp av og betingelsesteori (Chenhall, 2003). Vi har delt funnene i oppgaven inn i fem hovedfunn som sier noe om organisasjonenes tilpasning i løpet av snaut to år med pandemi. Det første funnet er at offentlig støtte har dempet effekten av pandemien, noe som i utgangspunktet reduserer behovet for tilpasning av økonomistyringen. I tillegg har organisasjonene i studien et sterkt felles verdi- og normsett som har gjort organisasjonene robuste og motstandsdyktige mot endringer og usikre tider. Dessuten har aktørene benyttet seg av kortsiktig planlegging og kybernetisk styring for å sikre seg mot usikre omgivelser. Videre er organisasjonene aktive i organisatoriske felt, og ved hjelp av samarbeid innad i disse, har de redusert effekten av usikkerhet. Det femte og siste funnet er at organisasjonenes teknologi, eller produksjonsprosess, samt organisasjonsstruktur og størrelse gir ulike forutsetninger for hvordan organisasjonene tilpasser seg, noe som har gjort tilpasningen ulik på noen områder