Gifted Education in Norway : A mixed-method study with teachers and students in Norwegian comprehensive school

Alle elever i norsk skole skal bli møtt av en inkluderende og likeverdig opplæring som er tilpasset deres behov og forutsetninger. Dette gjelder også for elever med ekstraordinært læringspotensial. Forskning på denne elevgruppen i norsk utdanningskontekst er en mangelvare. Vi vet ikke mye om elevenes opplevelser, lærernes kunnskap, hvordan opplæringen blir tilrettelagt i henhold til enkeltelevenes behov, og hvordan utdanningssystemet i Norge er tilpasset evnerike elever. Denne avhandlingen undersøker opplæring for elever med ekstraordinært læringspotensial gjennom bruk av en kvantitativ spørreundersøkelse med 339 lærere og induktive kvalitative intervjuer med 17 elever. Hoved forskningsspørsmål er: hvordan opplever norske ungdomsskoleelever med ekstraordinært læringspotensial skolen, og hvilken kunnskap har norske lærere om elever med ekstraordinært læringspotensial? Internasjonal forskning viser at lærere kan ha misoppfatninger om opplæring og utdanning for elevgruppen, for eksempel gjennom stereotypiske synspunkter og karakterisering, negative holdninger mot spesifikk opplæring knyttet til elevgruppen eller spesielt mot forsering og nivågruppering. Internasjonalt så forteller elever om en opplæring som går for sakte, er repeterende og ikke utfordrende og som ikke tar hensyn til deres individuelle behov. Selv om det er debatt innen forskningsmiljøet om ulike definisjoner av begavelse, stort og ekstraordinært læringspotensial, så er det konsensus i at elevene trenger tilpasning og tilrettelegging for å kunne utvikle sitt potensial. Artikkel 1 i avhandlingen undersøker lærernes selvrapporterte behov for kunnskap om ekstraordinært læringspotensial og deres karakterisering og beskrivelser av elevgruppen. Denne studien viser at lærerne i Norge ønsker seg mer kunnskap om ekstraordinært læringspotensial, om elevgruppen og gode metoder for å tilrettelegge undervisningen. Lærerne viser først og fremst et positivt syn på elevene, de fokuserer på faglige prestasjoner og positiv atferd, med unntak av urolig atferd. Lærerne rapporterer videre at de har fått kunnskap om elevgruppen først og fremst gjennom egen erfaring, og ikke gjennom lærerutdanningen. Artikkel 2 er en eksplorerende undersøkelse av hvordan elever med ekstraordinært læringspotensial opplever sin utdanning gjennom induktiv tematisk analyse av semi-strukturerte intervjuer. Temaene som ble utviklet i analysen viser systematiske utfordringer i utdanningssystemet; læringsgleden elevene har; og problematikk som urolig atferd, kjedsomhet, frustrasjon knyttet til repetisjon og et behov for tilpasset opplæring. I artikkel 3 kombineres resultatene fra den kvantitative spørreundersøkelsen og den kvalitative intervjustudien i en undersøkelse av tilpasset opplæring for elever med ekstraordinært læringspotensial i Norge. Både lærere og elever rapporterer lignende strategier for berikelse av undervisning, i tillegg til systematiske utfordringer for tilrettelegging. Det var forskjeller mellom lærer- og elevutvalget når det kom til bruk av gruppearbeid og forsering. Elevene fortalte om gruppearbeid i grupper på tvers av nivå, mens lærerne ønsket å bruke mer homogene grupper. Elevene nevnte forsering av klassetrinn og enkeltfag, mens lærerne bare rapporterte forsering gjennom bruk av læremidler og oppgaver for et høyere trinn. I avhandlingen blir resultatene fra de to studiene og de tre artiklene diskutert i lys av nåværende forskning, teorier knyttet til opplæring for evnerike elever, utdanningshistorie og utdanningssystemet i Norge, spesialpedagogikk og Foucaults konsept om makt i genealogy