Landbasert vindkraft og menneskers relasjon til landskap

Grunnlaget for oppgaven baseres på Norges forpliktelse til Europarådets landskapskonvensjon og dens mål om å verne, forvalte og planlegge landskap. Med forankring i konvensjonen, undersøker oppgaven hvordan endringer i landskapskarakter, som følger av vindkraftutbygging, påvirker det relasjonelle forholdet mennesker har til landskap. For å finne svar på dette, gjennomføres det en todelt analyse (landskapsressursanalyse), som består av en landskapsanalyse og en stadkjensleanalyse. Det gjøres en overordnet landskapsanalyse av ytre del av Sør-Rogaland, etterfulgt av en helhetlig landskapsanalyse av caseområdet Bjerkreim Søndre Klynge vindkraftverk. Landskapsanalysen av caseområdet gir grunnlaget for en landskapskarakteranalyse. Den vil gi et svar på hvilke landskapsendringer man kan se i caseområdet. Gjennom å se landskapskarakteranalysen og stadkjensleanalysen i sammenheng, vil endringer i landskapskarakteren kobles opp mot det relasjonelle forholdet mennesker har til landskap. Målet for oppgaven er å belyse hvordan vindkraftutbygging påvirker menneskers relasjon til landskap. Teori om stadkjensle danner grunnlaget for å belyse hvilke kvaliteter i et landskap som er viktige for menneskers identitet. Teori om energirettferdighet legger premiss for å danne en forståelse av hvilke faktorer rundt vindkraftutbygging som utløser følelsen av urettferdighet. Å føle tilknytning til et sted er et grunnleggende menneskelig behov. Gjennom blant annet bruk og aktiviteter i landskapet utvikler forskjellige mennesker spesifikke verdier, oppfatninger og opplevelser, som videre definerer deres stadkjensle. Slik vil relasjoner til landskap skapes av minner, opplevelser, følelser, tradisjoner, og alt som knytter et menneske til et sted. Landskapsendringer kan på den måten påvirke mennesker sin stadkjensle og identitet