Regnskapsrapportering i lys av konjunkturer: En analyse av årsrapportene og årsregnskapene til Arendals Fossekompani

Formålet med denne masterutredningen er å undersøke Arendals Fossekompanis finansielle stilling gjennom konjunkturforløpet, samt vurdere informasjonsinnhold i årsrapporter opp mot informasjonsplikt i tidsrommet 1911 til 2020. For å vurdere AFKs finansielle stilling opp mot konjunkturforløpet undersøkes sammenhengen mellom selskapets nøkkeltall og BNP. Deretter går oppgaven i dybden på etterkrigsdepresjonen, bankkrisen og finanskrisen med fokus på selskapets nøkkeltall og hvorvidt det samsvarer med kriseteori. I vurdering av informasjonsinnhold opp mot informasjonsplikt tar oppgaven for seg utviklingen i årsregnskap, årsberetning, revisjonsberetning, corporate governance og ESG rapportering. Overordnet fremstår AFK som et lite konjunkturfølsomt selskap. Analysen av konjunkturforløpet viser noen svake sammenhenger mellom egenkapital og gjeld mot BNP. Selskapet ser ut til å bygge opp gjeld og ned egenkapital i gode tider, noe som samsvarer med kriseteori. For bankkrisen og finanskrisen finner vi en sammenheng mellom AFKs finansielle stilling og hva man ville forvente ut fra kriseteori. I gode tider øker gjeldsgraden, men når krisen rammer ønsker selskapet å bygge opp egenkapital. For etterkrigsdepresjonen viser kapitalstrukturen en nedbygging av gjeld og oppbygging egenkapital forut krisen, noe som ikke samsvarer med kriseteori. Resultatene for nøkkeltallsanalysen kan også ses i sammenheng med selskapets utvikling fra kraftselskap til investeringsselskap. Ved å undersøke informasjonsinnholdet i årsrapportene finner vi at utviklingen i tidsrommet 1911 til 2020 i stor grad tilskrives regnskapsregulering. Innholdet i årsregnskapene, årsberetningene og revisjonsberetningene endrer seg i takt med regulering og tilleggsrapporteringen er noe forut regulering. Noteinformasjonen er den delen av årsrapporten som øker mest i omfang i tidsperioden