En undersøkelse av elevers strategiske fleksibilitet i hoderegning i addisjon og subtraksjon

Denne masteroppgaven undersøker noen sjetteklassingers strategiske fleksibilitet i hoderegning i addisjon og subtraksjon. Strategisk fleksibilitet innebærer å velge strategi ut fra oppgavekarakteristikker og strategienes egenskaper. Elevenes strategiske fleksibilitet ble testet gjennom å undersøke elevenes strategirepertoar, hvilke typer oppgaver strategiene ble brukt på, strategienes effektivitet og hvordan elevene valgte strategier. 24 elever i sjetteklasse regnet individuelt tre serier med oppgaver med tosifrede tall i både addisjon og subtraksjon. De tre seriene bestod av en valgbetingelse og to ikke-valg-betingelser. I valgbetingelsen kunne elevene velge mellom hoppstrategien og kompensasjonsstrategien i addisjon, og direkte subtraksjon og subtraksjon med addisjon i subtraksjon. I ikke-valg-betingelsene måtte elevene løse hver oppgave med enten hoppstrategien eller kompensasjonsstrategien i addisjon, og direkte subtraksjon eller subtraksjon med addisjon i subtraksjon. Det viste seg at elevene ikke var strategisk fleksible i addisjon og subtraksjon. Resultatene viste at nesten samtlige elever brukte begge strategiene i valgbetingelsen i addisjon, og over halvparten brukte begge strategiene i valgbetingelsen i subtraksjon. Det viste seg derimot at en betydelig andel av elevene ikke brukte subtraksjon med addisjon i det hele tatt. I både addisjon og subtraksjon tok de fleste elevene hensyn til oppgavekarakteristikker, men ikke strategienes egenskaper ved valg av strategi. I subtraksjon viste det seg at elevene hadde manglende kjennskap til strategien subtraksjon med addisjon. Resultatene blir diskutert i lys av teori på strategisk fleksibilitet og strategivalg, samt at de blir sammenlignet med tidligere forskning innenfor tematikken