Rekruttering av parautøvere til organisert idrett: En kvalitativ studie om hvordan aktører i og utenfor idretten samarbeider om rekruttering av parautøvere

Rekruttering av parautøvere er en av norsk idrett sine største utfordringer. I den nye parastrategien for 2022-2027 kommer det frem at idretten burde videreutvikle samarbeidet både internt og eksternt for å møte denne utfordringen. Denne studien har undersøkt hvordan aktører i og utenfor idretten samarbeider om å rekruttere parautøvere til organisert idrett. Hensikten med studien er å bidra med mer kunnskap og forståelse om hvordan aktørene opplever å samarbeide, og videre kunne peke på mulige retninger for hvordan videreutvikling av dette potensielt kan øke rekrutteringen av målgruppen. Studien baseres på ti semi-strukturerte intervjuer med ulike organisasjoner på ulike organisasjonsnivå i idretten, og videre helsesportsentre som eksterne. Det teoretiske rammeverket henviser til funksjonshemming som en relasjonell forståelse og bygger på verdisamskaping med forlengelse i organisasjonsteori om interessenter og ressurser. Hovedfunnene viser at særforbund og idrettskretser samarbeider med klubbene om rekruttering ved å bistå med sin kompetanse, kunnskap og andre ressurser. Kretsene samarbeider med klubbene om parautøveres vei inn i idrettene, mens særforbundene i større grad tar på seg det overordnede ansvaret for rekruttering til sine idretter. Ulike funksjonskrav i idrettene og avhengighetsforhold til ressurser både i og utenfor idretten medfører ulike rekrutteringspraksiser for særforbundene. Individuelle praksiser og lite koordinering virker også å medføre utfordringer for det eksterne samarbeidet, fordi det blir mye press på enkeltaktører. Særforbundene og kretsene samarbeider med aktører utenfor idretten fordi de trenger et ledd mellom klubben og potensielle parautøvere for å komme i kontakt med målgrupper. Rehabiliterings- og helsesportsentre er den viktigste eksterne aktøren fordi de er den vanligste rekrutteringskanalen inn til organisert idrett. Samarbeidene med andre aktører påvirkes ofte av enkeltpersoners interesse og forståelse av paraidrett, men funnene viser at interesseorganisasjoner, skoler og kommuner burde integreres mer i samarbeid om rekruttering, fordi de har unike og nødvendige ressurser. Denne studien gir en forståelse av hvordan samarbeidene internt og eksternt ofte er lite koordinert og strategisk. Det er både behov og stort potensiale for økt rekruttering om samarbeidene videreutvikles og det skapes flere attraktive plattformer for samarbeid. Studien trekker frem plattformer i NIF sentralt og paraidrettsentre som to alternativer