Gjemte eller glemte meninger i klasserommet? - En kvalitativ studie av lærernes håndtering av meningsmotstand og uenighetsfellesskap i samfunnskunnskap

Samfunnskunnskap er et fag som omfatter flere spørsmål som kan være kontroversielle i undervisningen. Denne samfunnsdidaktiske masteroppgaven tar sikte på å få innsikt i samfunnskunnskapslæreres refleksjoner og erfaringer rundt kontroversielle temaer, og hvordan de forholder seg til dette i klasseromsdiskusjoner. Problemstillingen for oppgaven lyder som følger «Hvordan forholder tre lærere i ulike VG1-klasser seg til i diskusjoner av kontroversielle temaer i samfunnskunnskapsundervisningen, sett i lys av læreplanverkets mål om demokrati og medborgerskap?». For å besvare problemstillingen har avhandlingen fire forskningsspørsmål som handler om 1. lærernes forutsetninger for diskusjoner, 2. lærernes håndtering av diskusjoner med kontroversielle spørsmål, 3. hvordan læreren legger til rette for et godt fellesskap og 4. om skolen kan bli sett på som en øvingsarena og hvor læreren posisjonerer seg i klassedialogene. Empirien som ble brukt for å gi svar på problemstillingen er kvalitative forskningsintervju med tre samfunnskunnskapslærere ved en videregående skole. Ved å bruke semistrukturerte intervjuer ble det samlet inn ulike erfaringer, forståelser og refleksjoner om hvordan de ulike lærerne forholder seg til og håndterer kontroversielle holdninger når det samtales om kontroversielle spørsmål i klasserommet. Dette er knyttet opp mot relevant teori om demokrati og medborgerskap, om kontroversielle temaer og hvordan læreren opptrer, og om skolen som en trygg arena hvor uenighetsfellesskap eksisterer. Gjennom analysen av datamaterialet vises det til fire hovedfunn. (1) Et viktig formål med bruken av kontroversielle spørsmål i undervisningen er at elevene skal evne å diskutere og å håndtere ulike meninger. Dette kan være av betydning for demokratisk samhandling. (2) Å legge til rette for en god samtaleetikk, dialog og uenighet kan være av betydning for elevenes demokratiske medborgerskap. Lærerne vektlegger elevenes evne til å kritisk analysere informasjonen de tilstøtes på egenhånd. (3) Trygghet og relasjoner er en forutsetning for å håndtere og forebygge kontroversielle holdninger. Et relasjonelt grunnlag kan være en nøkkel for å fremheve anerkjennelse og bekreftelse som en del av inkluderingsarbeidet. (4) Lærerne holder seg ofte nøytrale i diskusjoner på grunn av bevissthet knyttet til et ubalansert maktforhold og for at det ikke skal påvirke elevers autonomi