Det bebygde miljøets påvirkning på lokaliseringen av dagligvarebutikker

Oppgaven studerer forholdet mellom romlig kjennetegn og hvor dagligvarebutikker er lokalisert i Bergen kommune. Veien mellom lokaliseringsteori og romlig forhold er beskrevet i oppgaven, og det er prøvd å fremstille deres bilateral påvirkning på hverandre. Dette er det gjennomgående tematiske grepet for oppgaven. Det har vært mange lokaliseringsteoretikere opp gjennom tidene, og det er trukket frem noen sentrale teorier for å besvare forskningsspørsmålet. Romlige kjennetegn er registrert gjennom geografisk informasjonssystem (GIS), og det er brukt Space Syntax analyser som ikke eksisterte når Bill Hillier et al. først beskrev sammenheng mellom arealøkonomi, sosial atferd og rommelig konfigurasjon på 90-tallet. Videre er det benyttet analysemetodene Space Matrix og MXI, og en registrering av antall beboere innenfor en 500 meter radius av butikkene. Forskningsspørsmålet: Hvordan påvirker det bebygde miljøet lokalisering av matvarebutikker i Bergen kommune? Det er funnet tre typer lokaliseringsstrategier for å lokalisere butikker i det urbane systemet. Det er den transportorienterte butikken, den befolkningsorienterte butikken og en kombinasjonen av dem. Funnene er ikke utelukkende uttømmende. Dette er kun et steg på veien videre for en dypere forståelse av sammenhengen mellom arealbruk, arealøkonomi og sosial atferd med utgangspunkt i dagligvaremarkedet. Det er behov for ytterligere analysering og supplering av flere analysemetoder, og bruk av utvelgelsesstudier for å studere fenomenene nærmere. En kan videre studere mindre kommune enn Bergen, for en mer finmasket analyse, enn de generaliseringene som er gjort i denne oppgaven