Tidlig mobilisering av intensivpasienten - forslag til fagprosedyre for bruk av sengesykkel til voksne intensivpasienten på respirator

Bakgrunn: Immobilitet fører til en rekke negative komplikasjoner hos intensivpasienter. Sengesykkel kan være et skånsomt hjelpemiddel som kan brukes i mobilisering av intensivpasienter med diverse sykdomstilstander og i ulike faser av intensivoppholdet. Forskning har vist at det er trygt og pasientsikkert også i tidlig fase av intensivoppholdet. Hensikt: Hensikten med denne masteroppgaven er å utvikle en fagprosedyre gjennom kvalitetsarbeid. Denne skal kunne bidra til kunnskapsbasert praksis og pasientsikkerhet når intensivsykepleier skal benytte sengesykkel som verktøy ved tidlig mobilisering av intensivpasienten. Problemstilling: Forslag til fagprosedyre for bruk av sengesykkel til voksne intensivpasienter på respirator. Metode: Masteroppgaven er strukturert etter Kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring. Det er brukt retningslinjemetodikk fra Helsedirektoratets veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. Prosedyren er basert på forskning, praktisk erfaring og pasientkunnskap. Arbeidet er evaluert ved bruk av verktøyet AGREE II. Resultater: Kvalitetsarbeidet har resultert i et forslag til kunnskapsbasert fagprosedyre til bruk av sengesykkel ved tidlig mobilisering av den voksne intensivpasienten. Konklusjon: Fagprosedyren kan bidra til kvalitetsforbedring og kvalitetssikring av bruk av sengesykkel hos intuberte, voksne, intensivpasienter. Tidlig mobilisering forebygger komplikasjoner knyttet til immobilitet som trykksår, ventilatorassosiert pneumoni (VAP), muskelsvakhet, forlenget respiratortid og delirium