Kritisk tilnærming til skjønnlitteratur på ungdomstrinnet. En kvalitativ studie av ungdomsskolelæreres forståelse av kjerneelementet «Kritisk tilnærming til tekst» i litteraturundervisning

Med innføringen av fagfornyelsen (LK20) har Kritisk tilnærming til tekst blitt et eget kjerneelement i norskfaget. Tidligere forskning viser at det primært er sakprosa som er blitt undersøkt i lys av kritisk lesing, kritisk tenkning og kritisk tilnærming, og at lærere er usikre på hvordan de skal tilnærme seg skjønnlitteratur kritisk i undervisning. Dette på tross av at det i læreplanen signaliseres at også skjønnlitteratur bør arbeides med kritisk. Denne masteroppgaven tar derfor utgangspunkt i problemstillingen: Hva kjennetegner norsklæreres forståelse av kritisk tilnærming til skjønnlitteratur i litteraturundervisning på ungdomstrinnet? Datamaterialet mitt består av to fokusgruppeintervju, med tre norsklærere i hver. En sentral del av intervjuene har vært tekstdiskusjon med utgangspunkt i fire noveller. Studien er også formet av min utforsking av to teoretiske innganger til kritisk tekstarbeid, kritisk literacy og litteraturkritikk. Analysen er delt inn etter studiens fire forskningsspørsmål som retter seg mot hva norsklærere tenker at kritisk tilnærming til skjønnlitteratur er, hvilke holdninger lærerne har til temaet, hvordan arbeidet kan se ut i praksis, og hvilke hensikter en kan ha med kritisk tilnærming til skjønnlitteratur i undervisning. Jeg finner at lærernes forståelse av hva kritisk tilnærming til skjønnlitteratur er, kan deles i disse fire: tekst i kontekst, analyse og tolkning, vurdering av litteratur, og å belyse og avsløre konstruksjon av virkeligheten. Videre mener lærerne kritisk tilnærming til skjønnlitteratur er viktig og at det bør arbeides med over tid. Jeg finner også at lærerne opplever temaet som krevende å arbeide med, også fordi det er nytt. Når det gjelder praksiser finner jeg at lærerne peker på noveller som egnede for et kritisk tekstarbeid, og at de gjerne velger tekster elever kan relatere til. Videre løfter lærerne særlig frem tre arbeidsmetoder. Å stille spørsmål ved tekstinnhold og kontekst er mest fremtredende. Jeg finner også at lærerne først og fremst peker på kritisk lesing, fremfor skriving, gjerne av flere tekster for å belyse kontrasterende perspektiver. Tekstproduksjon, i form av å skrive anmeldelser og andre mot-tekster blir imidlertid også trukket frem som mulige arbeidsmetoder. Til sist finner jeg at lærerne er oppmerksomme på tre hensikter med kritisk tekstarbeid: at elever kan bli mer selvstendige, at elever lærer å tolke og forstå tekster og situasjoner utover norskfaget, og at elever kan få økt leselyst. Summen av mine funn indikerer at lærerne har en helhetlig, og kompleks, forståelse av kritisk tilnærming til skjønnlitteratur, og at et slikt arbeid kan slå et slag for helhetlig lesing og tekstarbeid i norskundervisning