Climate change perceptions across Europe : From climate change beliefs to climate change mitigation behaviors

Det overordnede målet med dette prosjektet var å få en bedre forståelse av faktorer som påvirker klimarelatert risikooppfatning i Europa. Prosjektet fokuserte på forholdet mellom oppfatninger av klimaendringenes årsaker og konsekvenser, klimabekymring og klimavennlig atferd, samt folks oppfatninger av viktige klimakonsekvenser i landet de bor i. Sekundærdata fra to store tverrnasjonale spørreundersøkelser, Runde 8 av European Social Survey (N = 44,387) og European Perceptions of Climate Change Projektet (N = 4, 048), ble brukt for å undersøke disse sammenhengene i tre separate artikler. Klimabekymring var kjernen i prosjektet. Mens de to første artiklene fokuserte på årsakene til og konsekvensene av klimabekymring, så den tredje artikkelen nærmere på hvordan bekymring er relatert til hva folk ser for seg at konsekvensene av klimaendringen vil være. Artikkel I undersøkte forholdet mellom oppfatninger av klimaendringenes årsaker og konsekvenser (klimaoppfatninger) og bekymring for klimaendringene, samt hvordan dette forholdet kan variere som funksjon av selvrapportert politisk orientering. Resultatene viste at de med sterkere tro på at klimaendringene er menneskeskapte og vil ha negative konsekvenser, rapporterte høyere nivåer av bekymring. Selv om det var en positiv sammenheng mellom slike klimaoppfatninger og bekymring for klimaendringene uavhengig av politisk orientering, så var sammenhengen sterkere for de som plasserte seg lenger til venstre på det politiske spekteret. Videre varierte sammenhengen mellom politisk orientering og klimabekymring mellom landene som var inkludert i studien og den var sterkest i Vest-Europa. Artikkel II undersøkte hvorvidt personlig eller kollektiv mestringstro, samt personlig eller kollektiv utfallsforventning, kan påvirke sammenhengen mellom klimabekymring og energisparende atferd. I artikkelen refererer mestringstro til troen på hvorvidt folk individuelt eller kollektivt kan bruke mindre energi, mens utfallsforventning refererer til troen på hvorvidt endringer i energibruk kan bidra til å redusere klimaendringene. To typer energiatferd ble undersøkt i studien: reduksjonsatferd (vanemessig eller lite kostbar atferd som å skru av apparater som ikke er i bruk) og effektivitetsatferd (langsiktige investeringer som å kjøpe energieffektive husholdningsapparater). Resultatene viste at klimabekymring var sterkere relatert til reduksjonsatferd blant de med høye nivåer av personlig eller kollektiv utfallsforventning, og sterkere relatert til effektivitetsatferd blant de med høye nivåer av kollektiv utfallsforventning. Bekymring for klimaendringene forklarte variasjon i energiatferd utover mestringstro og utfallsforventning. Artikkel III fokuserte på hvilke konsekvenser folk ser for seg at klimaendringene vil ha i landet de bor i, basert på spørreundersøkelser fra fire europeiske land. Respondentene ble bedt om å svare på følgende åpne spørsmål: ‘Klimaendringene kan påvirke forskjellige land på ulike måter. Hva tror du vil være den viktigste effekten av klimaendringene i [Frankrike/Tyskland/Norge/Storbritannia]?’. Svarene ble sortert inn i seks konsekvenskategorier som beskriver forventede klimakonsekvenser: (1) endringer i holdninger og mål, (2) endringer i menneskelige aktiviteter, (3) utslipp og forurensning, (4) endringer i klima og miljø, (5) konsekvenser for mennesker og (6) forventninger om få eller ingen klimakonsekvenser. Resultatene viste at folk flest assosierte klimaendringer med endringer i klima og miljø. Likevel kunne visse forskjeller mellom landene, samt mellom demografiske og ideologiske grupper identifiseres. For eksempel svarte de i aldersgruppene 55 – 64 og 65 +, de som plasserte seg lenger til høyre på det politiske spekteret, og menn oftere at de forventet få eller ingen klimakonsekvenser i landet de bor i. Resultatene viste også at de seks konsekvenskategoriene var ulikt relatert til klimabekymring. Ytterligere analyser undersøkte bredden (antall konsekvenskategorier som var nevnt) og dybden (hvor spesifikke de nevnte klimakonsekvensene var) i de åpne svarene og fant at begge aspektene var relatert til høyere nivåer av klimabekymring. Oppsummert støtter de rapporterte funnene ideen om at klimaoppfatninger og klimabekymring er relevante prediktorer for klimavennlig atferd. Avhandlingens største bidrag stammer fra funnene som viser at folks forventninger vedrørende klimakonsekvenser, samt sammenhengen mellom klimaoppfatninger, bekymring og energiatferd avhenger av faktorer som landet man bor i, demografi, politisk orientering og mestringstro. Funnene er relevante for å forstå folks emosjonelle og atferdsmessige reaksjoner på klimaendringene og for å utvikle effektive kommunikasjonsstrategier rettet mot ulike grupper