Bruk av parprøve til vurdering i matematikk: En casestudie av et parprøveforløp fra oppgavedesign til retteskjema

Problemstillingen for denne oppgaven er «På hvilke måter og i hvilken grad utnytter en lærer parprøvens potensiale til å vurdere elevenes matematiske kompetanse?». Studien er designet som en casestudie, og går i dybden på et parprøveforløp i en 2P-klasse, gjennom intervju, observasjon og oppgaveanalyse. Hovedfokuset er rettet mot lærerens intensjon med vurderingen og hvilke grep han tar i prøvedesignet, gjennomføringen og etterarbeidet for å ivareta parprøvens potensiale til å vurdere elevenes kompetanse. Oppgaven tar også for seg hvordan lærerens grep gjenspeiles i praksis, noe som gir grunnlag for å diskutere muligheter og begrensninger ved prøveformen. Datamaterialet består av transkripsjon fra intervju med læreren, lydopptak fra observasjon av tre elevpar som gjennomfører parprøven og oppgavesettet. Datamaterialet fra intervjuet er blitt analysert ved tematisk analyse (Braun & Clarke, 2017). I tillegg er alt datamaterialet analysert i lys av et rammeverk for matematisk kompetanse, MCRF+pd, designet for denne studien, basert på Mathematical Competancy Research Framework (Lithner et al., 2010) og kompetansen produktiv disposisjon inspirert av Adding it up (Kilpatrick et al., 2001). Funnene indikerer at slik parprøven er designet og gjennomført, har den potensiale til å aktivere kompetanse hos elevene, men at tilsvarende kompetanse ikke blir vist i like stor grad i elevenes besvarelser. Læreren vektlegger verdien av å se vurderingen som en læringssituasjon, samtidig er det et behov for at parprøven gir elevene mulighet til å vise sin kompetanse dersom parprøven skal utgjøre en vurdering for læring (Utdanningsdirektoratet, 2019). Læreren beskriver grep for å sørge for at elevene får vist ulike kompetanser, som å bruke egnede oppgaver og tilpasse nivået på oppgavene. Han legger også vekt på observasjon og samtale med elevene som et viktig grunnlag for den uformelle vurderingen av elevene. Studien impliserer at det kan være nyttig å se helhetlig på vurdering av matematisk kompetanse, og undersøke hvordan man kan utvikle en vurderingspraksis som benytter ulike vurderingsformer, og som i noe grad er frigjort fra kravet om å oversette informasjonen om elevenes kompetanse til en karakter. Dette vil være i tråd med forskriften (Forskrift til opplæringslova, 2006), som sier at elevene skal vurderes på flere og varierte måter, samt at en slik praksis trolig vil sørge for at elevene får aktivert og målt de essensielle kompetansene som utgjør matematisk kompetanse