Den kritisk-konstruktive didaktikk og samfunnsfaglæreres bærekraftsundervisning - En kvalitativ undersøkelse av 5 samfunnsfaglæreres bærekraftsundervisning i lys av den kritisk-konstruktive didaktikk

FNs klimapanel IPCC har gjentatte ganger forsøkt å advare mot de omfattende konsekvensene klima- og miljøendringer vil ha for menneskeheten. Tiltakene som er vedtatt virker ikke å være nok for å unngå irreversible konsekvenser for store deler av verden. Ved innføringen av de nye læreplanene, ble det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» introdusert. Innad i samfunnskunnskap skal dette føre til at elevene kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. I lys av at det norske samfunn ikke er bærekraftig i henhold til den økologiske krisen, kan dette målet være utfordrende å nå innad i samfunnets eksisterende rammer. Den kritisk-konstruktive didaktikken gir oss et verktøy for å undersøke skolens normative sider og forholde oss kritisk til hvordan skolen kan være med på å styre elevers forståelse av et fenomen. Denne masteroppgaven undersøker derfor følgende hovedproblemstilling: Hvordan kan 5 samfunnsfaglærere opplevelse av egen bærekraftsundervisning knyttes til Wolfgang Klafkis danningsorienterte kritisk-konstruktive didaktikk? Formålet med oppgaven er på bakgrunn av dette å analysere og belyse hvordan undervisning kan styrke eller svekke elevenes selvbestemmelses-, medbestemmelses- og solidaritetsevne i møte med temaet. Oppgaven baserer seg på intervjumateriale fra 5 samfunnsfaglærer i den videregående skole. Tidligere forskning på feltet har vist at elever i stor grad har en individualisert forståelse av sitt aktørskap innenfor bærekraftig utvikling. Dette rommer ut i en mangel på det strukturelle aspektet som en bærekraftig samfunnsutvikling inngår i. Oppgavens hovedfunn er at flere av lærerne i noen grad legger til rette for den gjensidige åpningen gjennom en praksis som legger til rette for perspektivmangfold og nyanser. Samtidig blir det identifisert problemer i tilknytning til det samfunnskritisk-ideologikritiske perspektivet og subjektets muligheter for forståelse, handling og ansvar. Til slutt trekker oppgaven frem at problemer knyttet til realiseringen av den gjensidige åpning virker å kunne ha en sammenheng med lærernes opplevelse av en trøtthet og engasjementsmangel hos elevene