Norsklæreres undervisningspraksis i retorikk

Da Kunnskapsløftet i 2006 (LK06) ble innført var det to kompetansemål som omtalte retorikk spesifikt. Elevene på Vg3 skulle kunne «bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere» skriftlig. I tillegg skulle de «analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken» (Utdanningsdirektoratet, 2006). Siden da har retorikken fått en større plass i læreplanen og blitt en fast oppgave på skriftlig eksamen i norsk. Det har vært skrevet ulik forskning om retorikk i skolen, men lite empirisk forskning som undersøker hva lærerne faktisk gjør i klasserommet. Derfor valgte jeg problemstillingen: Hvordan underviser et utvalg norsklærere i retorikk på videregående skole? Hovedteorien er basert på David Flemings (1998) teori om hvordan en burde undervise i og bruke retorikk. Hvis retorikken skal benyttes optimalt, bør man gjenopplive den paideutiske retorikken i retorikkundervisningen, med fokus på Flemings art-practice-inquiry-triade. Det er gjort lite empirisk forskning om hva lærerne gjør i praksis, og refleksjonene lærerne har knyttet til egen undervisning. Basert på den empiriske forskningen som er gjort om retorikk i skolen, har vi kunnskaper om hvordan retorikk blir fremstilt i læreplanen og lærebøkene, at noen lærere har utfordringer med de retoriske begrepene og trenger kompetanseøkning, og at elevene sliter med å nyttiggjøre seg av de retoriske begrepene både muntlig og skriftlig. For å besvare problemstillingen har jeg gjennomført kvalitative intervjuer med elleve lærere på fire ulike skoler. Analyser av de transkriberte intervjuene viser at lærerne i stor grad benytter reklamer og taler i retorikkundervisningen. Tekstene lærerne bruker er særlig taler og reklamer, men også kronikker, debatter, og artikler. Muntlige oppgaver viser seg å ofte være produktive, mens skriftlige oppgaver i stor grad er analyser. I tillegg til dette viser det seg å være en tydelig progresjon fra muntlig produksjon til skriftlig analyse fra Vg1 til Vg3. Denne progresjonen viser at practice og inquiry er tydelig adskilt. Datamaterialet viser at lærerne ser på retorikken som et verktøy for elevene, og at LK20 åpner opp for større grad av frihet, ifølge lærerne i utvalget