Elevers strategibruk under arbeid med problemløsningsoppgaver

Problemløsningsoppgaver er oppgaver som kan løses på mange forskjellige måter. Når man forsøker å løse problemløsningsoppgaver pleier man å bruke minst én eller flere strategier. Slike strategier bruker også elever i møte med problemløsningsoppgaver. Som en lærer vil det være en fordel å kunne forstå seg på hvordan elevene arbeider med problemløsningsoppgaver. Derfor skal jeg i denne oppgaven beskrive hvordan elever på 9.trinn arbeider med problemløsningsoppgaver med fokus på hvilke heuristiske strategier som tas i bruk. For å finne ut av dette, har jeg delt målet inn i to mindre forskningsspørsmål. 1. Hvilke typer heuristiske strategier benytter elevene seg av under problemløsning? 2. I hvilke ulike faser bruker elevene disse heuristiske strategiene? Studien har en kvalitativ tilnærming med intervju som primærkilde til data. Intervjuene er oppgavebaserte intervju av elevene utføre problemløsningsoppgaver. Intervjuene ble utført individuelt og var semistrukturerte. Dataene ble analysert ut ifra rammeverkene som har blitt utarbeidet fra tidligere forskning. Studien kommer frem til at 9.trinns elever arbeider med problemløsningsoppgaver på en ikke-kronologisk måte, altså de går frem og tilbake mellom ulike faser. Dette skjer ofte når de sitter fast eller oppdager en feil. De heuristiske strategiene som er mest brukt av elevene er gjett, sjekk og revidering, og illustrasjon/konkretisering, men vi ser også tegn til andre strategier som at elevene prøver å dele opp problemet og utfører tilfeldige beregninger. Strategien tilfeldig beregning blir i hovedsak brukt når elevene ønsker å prøve seg frem eller ikke helt vet hvordan problemet skal løses, noe som ofte resulterer i at de går tilbake og starter løsningsprosessen på nytt med en annen heuristisk strategi. Vi ser også noen deler hvor elevene benytter seg av flere strategier samtidig, men dette skjer svært sjeldent