Lærer dere tegnspråk? En deskriptiv studie om audiopedagogers opplevde behov for tegnspråkkompetanse i arbeidslivet og mulige implikasjoner for utdanning.

Bakgrunn, formål og problemstilling: Studien tar for seg tematikken audiopedagogikk og norsk tegnspråk (NTS). Audiopedagogikk er et bredt fagfelt, rettet mot mennesker i alle aldre med ulike grader av nedsatt hørsel eller andre hørselsrelaterte utfordringer. Det eksisterer lite dokumentert informasjon om audiopedagogisk praksis i dag. Det er tilsynelatende ingen forskning i Norge som undersøker tematikken audiopedagogikk og NTS. Formålet har derfor vært å bidra til økt kunnskap om og et bilde av praksisfeltet i Norge. Det har også vært et formål å rette søkelyset på NTS, særlig i det audiopedagogiske fagmiljøet. NTS er en aktuell og omdiskutert tematikk. Som en yrkesgruppe tilhørende hørselsfeltet, kan det være naturlig å tenke at audiopedagoger møter tegnspråkbrukere og har behov for tegnspråkkompetanse i arbeidslivet. Ettersom fagfeltet har endret seg de siste tiårene og kan vurderes bredspektret, er ikke dette nødvendigvis realiteten. Foreliggende studie ønsker å undersøke hva som er realiteten. Gjennom å undersøke audiopedagogers opplevde behov for å kunne NTS, muliggjøres en diskusjon om hvorvidt audiopedagogikkstudenter bør lære NTS i utdanningen. Oppgavens problemstilling lyder: Hvordan opplever audiopedagoger behovet for å kunne norsk tegnspråk i arbeidslivet, og hvilke implikasjoner kan dette ha for utdanningsløpet i audiopedagogikk? For å besvare problemstillingen har følgende forskningsspørsmål vært til hjelp: 1. Hvordan opplever audiopedagoger behovet for å kunne norsk tegnspråk i nåværende stilling(er)? 2. Hvordan opplever audiopedagoger i arbeidslivet behovet for å lære norsk tegnspråk i utdanningen? Metode: For å besvare problemstillingen og bidra til et bilde av audiopedagogers praksis, er det benyttet en kvantitativ tilnærming. Elektronisk spørreskjema er brukt som datainnsamlingsmetode. Det har imidlertid ikke lyktes å finne et eksisterende og validert spørreskjema om tematikken. Det har derfor vært nødvendig å utforme et spørreskjema tilpasset foreliggende studie. Grunnet utvalgsmetode kan ikke resultatene anses generaliserbare til audiopedagoger i Norge som populasjon. Det vurderes imidlertid dithen at resultatene fra utvalget kan bidra til nyttig innsikt i praksisfeltet. Analyser: Dataene fra spørreundersøkelsen er analysert i programvaren Jamovi. Som en deskriptiv studie tar analysene sikte på å identifisere og beskrive karakteristika og tendenser i datamaterialet. Det er derfor hovedsakelig gjennomført deskriptive analyser. Det er gjennomført en sjekk av normalfordeling og indre konsistens for enkelte variabler. Studien undersøker ikke kausale sammenhenger. Resultatene presenteres i form av tekst, tabeller og figurer. Resultater og oppsummering: Totalt 56 audiopedagoger besvarte spørreundersøkelsen. Grunnet manglende statistikk over fagmiljøets størrelse vanskeliggjøres en beregning av svarprosent fra populasjonen. Det vurderes dithen at resultatene bør anses som en stikkprøve i populasjonen. Det er imidlertid en viss bredde i respondentene og svarene deres, noe som kan vurderes positivt for representativiteten. Resultatene tyder på at audiopedagogene i ulik grad opplever et behov for å kunne NTS i arbeidslivet. Noen audiopedagoger opplever et behov, mens andre ikke gjør det. I løpet av et typisk år i nåværende stilling(er) bruker totalt 29% NTS hver uke eller hver dag. 50% bruker aldri NTS. I utvalget er bruken av NTS størst i barnehage/skole og minst i privat praksis. Respondentenes rangering av egen tegnspråkkompetanse tyder på at audiopedagogene generelt sett har nokså begrensede ferdigheter. Samtidig anser audiopedagogene det som en fordel å kunne NTS. Resultatene tyder på at audiopedagogene samlet opplever et visst behov for at audiopedagogikkstudenter lærer NTS. Det er imidlertid større uenighet knyttet til hvor stor plass opplæringen bør ha i utdanningsløpet. Mulige implikasjoner for utdanningsløp, fagfelt og videre forskning blir diskutert i oppgaven