Adaptivitet i regnestrategier En studie av elevers strategivalg i møte med subtraksjon og addisjon

Jeg har i denne studien undersøkt elevers adaptivitet i henholdsvis subtraksjon og addisjon og sett på mulige sammenhenger i adaptiviteten på tvers av disse to temaene. Studiens forskningsspørsmål er: Hvor adaptiv er elever innen subtraksjon og addisjon? Og hvilken sammenheng finner vi mellom adaptivitet i subtraksjon og adaptivitet i addisjon blant elever på 8.trinn? Formålet med studien er å se på elevers adaptive valg og bruk av strategier i aritmetikk i ungdomsskolen og reflektere rundt om adaptivitet er noe som er innøvd og lært innen enkelte tema eller om det muligens kan ses på som en generell ferdighet, altså noe man kan se på tvers av tema. For å besvare forskningsspørsmålene har jeg benyttet meg av Sieglers modell for strategiendring som definerer strategikompentanse i fire parameter (strategi repertoar, strategi fordeling, strategi effektivitet og strategivalg), i tillegg til forskningsmetoden choice/no-choice som presenterer oppgavesett i to betingelser – valgfrie og ikke valgfrie, og dessuten intervju med elevene underveis i disse oppgaveløsningene. Deltakerne var 25 elever fra 8.trinn med variert matematisk prestasjonsnivå. De løste subtraksjonsoppgaver med to strategier, direkte subtraksjon og indirekte addisjon, først i et sett der de fikk velge strategi selv og deretter i to sett med obligatorisk bruk av den ene strategien først og deretter den andre. Dette ble også gjennomført for addisjon, men med strategiene kompensasjon og sekvensiell utregning. De kvantitative funnene, samt data fra intervjuene ble deretter sammenlignet med hverandre for å se om det fantes en sammenheng mellom adaptiviteten i subtraksjon og addisjon. Studien viser at elevene ofte tok hensyn til både tallkarakteristikkene og individuell strategikompetanse i strategivalgene sine. Derimot fant jeg ingen korrelasjon i sammenhengen mellom adaptiviteten i de to temaene som ble undersøkt. Ved å se på elevenes forklaringer av strategivalg ser vi at tallene i oppgaven og personlige variabler veies noe likt med en liten overvekt av tallkarakteristikker som begrunnelse for valg i addisjon. Ved sammenligning av 4 elever med stor spredning i adaptivitet med 4 elever med høy adaptivitet i begge tema finner vi derimot at førstnevnte gruppe i størst grad forklarer valgene sine med personlige variabler og sistnevnte med tallkarakteristikker