Opplevelse av mening i livet som kilde til helse og livskvalitet

Tema: Temaet for denne oppgaven omhandler hvordan opplevelse av mening i livet kan påvirke helse og livskvalitet. I denne sammenheng undersøkes det også hvordan aktiviteter i hverdagen og sosiodemografi kan virke inn i dette samspillet. Bakgrunn: Livskvalitet er et sammensatt begrep og det er fortsatt flere dimensjoner av dette som det kan være nyttig å utforske nærmere (Carlquist, 2015). Eudaimoniske teorier for livskvalitet tar utgangspunkt i fungering og aktivitet. I dette perspektivet av livskvalitet finnes både mening i livet og engasjement som viktige elementer (Ibid). Diskusjoner rundt opplevelse av mening i livet har lange tradisjoner i filosofien (Metz, 2007). I nyere tid har viktigheten av å finne mening i livet blitt løftet frem av blant andre Victor Frankl i årene etter andre verdenskrig. I våre dager kommer det stadig nye publikasjoner rundt eksistensiell helse og betydningen som mening har for helse og livskvalitet. I sammenheng med folkehelsevitenskap er temaet interessant på flere måter. For det første kan opplevelse av mening være viktig i seg selv. For det andre kan mening knyttes til livskvalitet. Livskvalitet er videre både en del av helsebregepet slik det er definert av WHO, og livskvalitet er en integrert del av folkehelsearbeidet. Mening kan også relateres til aktivitetsvitenskap, og gjennom å engasjere seg i meningsfulle aktiviteter i hverdagen kan dette være en god strategi for å fremme folkehelse. Metode: Metoden som brukes i denne oppgaven er lineær regresjonsanalyse i to trinn. Første trinn er en enkel bivariat regresjonsanalyse for å finne den totale prediktive effekten som mening kan ha på helse og livskvalitet. Deretter gjøres en multippel regresjon hvor også kontrollvariabler legges inn i modellen for å justere for eventuelle bakenforliggende effekter. De utvalgte kontrollvariablene er aktiviteter i hverdagen og sosiodemografiske variabler Data: Datagrunnlaget som er brukt i denne regresjonsanalysen er hentet fra Livskvalitetsundersøkelsen 2020. Dette er den første landsomfattende befolkningsundersøkelsen som spesifikt omhandler livskvalitet i Norge og dataene er som sådan unike. Datasettet er basert på svar fra cirka 17 000 respondenter i alderen fra 18 til 80+. Resultater og hovedkonklusjoner: Hovedfunn fra denne studien er at opplevelse av mening i livet kan være en sterk prediktor for helse og livskvalitet. Den statistiske sammenhengen viser høye positive regresjonskoeffisienter med p-verdier mindre enn 0.0005. Dette gjelder også etter at resultatene er justerte for kontrollvariablene. Videre kan mening også forklare en betydelig del av variansen for helse og livskvalitet. Resultatene vister sterke og signifikante verdier for sammenheng og dette er i samsvar med tidligere forskning. Det som er unikt for denne oppgaven er at datasettet som er brukt kommer fra en helt ny landsomfattende livskvalitetsundersøkelse gjort av SSB i 2020. Så vidt bekjent har ingen gått inn og analysert i detalj på sammenhenger mellom mening, aktiviteter og helseutfall fra datasettet tidligere. Forhåpentligvis kan resultatene fra denne oppgaven ha implikasjoner for folkehelsearbeid i Norge