Styrekvotering av kvinner – et problem? En kvalitativ studie av kvinnelige styremedlemmers opplevelse av kvoteringsloven i børsnoterte selskaper.

Denne studien undersøker hvordan kvoteringsloven oppleves for kvinner i styrene til børsno- terte selskaper. I de 200 største selskapene etter omsetning (2018) i Norge, er kun 31 prosent av styremedlemmene kvinner (Barne- og likestillingsdepartementet & Nærings-og fiskeride- partementet, 2018), og av 66 nyansatte styreledere fra og med 2018 er kun ca. 5 prosent kvinner (CORE 2020). Som et forsøk på å jevne ut den skjeve kjønnsbalansen i toppen av næringslivet ble det i 2008 innført et lovregulert krav til kjønnsrepresentasjon i styrene til alle allmennaksje- selskaper. Aldri, i noe annet land i verden hadde det tidligere blitt innført et liknende lovkrav. Prosentandelen kvinner i styrene til allmennaksjeselskaper fikk en økning fra 4 prosent i 2002, til utrolige 41 prosent i 2012. En ønsket effekt av lovkravet var at det også skulle bidra til å øke kvinnerepresentasjonen også i topplederstillinger, en effekt man ikke ser tendenser til (CORE, 2020). I forbindelse med dette er det derfor interessant nå, 15 år etter innføringen, å undersøke hvordan de som direkte omfattes av lovkravet opplever kjønnskvoteringen. Gjennom dybdeintervjuer basert på temaene motivasjon, kommunikasjon og selvoppfatning av seks kvinner med erfaring fra styreverv i børsnoterte selskaper undersøker denne studien problemstillingen: Hvordan opplever kvinnelige styremedlemmer i børsnoterte selskaper praktiseringen av kvoteringsloven? Av undersøkelsen fremkommer det at flere av informantene aldri har hatt en følelse av å bli kvotert inn. Unntakene er de tilfellene informantene har hatt en følelse av å bli kvotert inn, som et resultat av mangel på erfaring. Andre årsaker til at informantene har hatt en opplevelse av å mulig bli kvotert inn, har vært med utgangspunkt i internasjonale integrerings-og retningslinjer for styrearbeid. Informantene fremhever erfaring og kompetanse som noen av de viktigste fak- torene i deres styrearbeid, og informantene har selv høy grad av kompetanseopplevelse. Gjen- nom sitt styrearbeid og operative karrierer, har informantene opparbeidet seg høy grad av sty- rerelatert selvtillit, noe som gir de evnen til å se bort ifra omgivelsene sine, og derfor ikke lar seg påvirke av om de har blitt kvotert inn eller ikke. For informantene kan det virke som at leveransen inn i styrerommet er viktigere enn omstendighetene. Informantene motiveres av både ytre og indre motivasjon, og spesielt faktorer som læring, utvikling, mestring og sammen- likning av prestasjoner. Kvinnene undersøkelsen er basert på er ambisiøse, målrettede styre- kvinner, som har en opplevelse av å være «attraktive» på arbeids-og styremarkedet. De viser til i en opplevelse av at den største påvirkningen på den interne kommunikasjonen i styrene er di- gitaliseringen av møtevirksomheten. Relasjoner og følelsen av tilhørighet avdekkes som viktige faktorer for velvære og den interne kommunikasjonen i styrene. Dette til tross for at selskapene representert preges av en høy grad av profesjonalitet. Med dette kan man av undersøkelsen konkludere med at informantene ikke har en opplevelse av kvoteringslovens eksistens i den grad at de lar seg påvirke av den. Styrekvotering av kvinner ser med dette ikke ut til å være et problem for informantene i dette utvalget