Fysisk aktiv læring for elever med ADHD

I skolen er det mange barn som har ADHD-diagnosen og har utfordringer knyttet til den. En undervisningsform som man håper kan gjøre skolehverdagen bedre for disse barna og øke mulighetene for læring er fysisk aktiv læring (FAL). I den foreliggende oppgaven undersøkte jeg hvilken påvirkning denne undervisningsformen kan ha på elever med ADHD-diagnosen. Peder Haug sin SPEED-rapport er brukt som et analytisk perspektiv. I denne rapporten kommer det frem ulike utfordringer med spesialundervisningen slik den er i dag. Hvis bruk av FAL viser gode effekter hos elver med ADHD-diagnosen ved bruk av FAL, kan man tenke seg at FAL kan være med å erstatte deler av spesialundervisningen slik den er i dag. 3 Jeg har tatt i bruk kvalitativt forskningsintervju som metode, der jeg har intervjuet tre informanter to ganger. Mellomrommet mellom første og andre intervju var tre måneder. I litteraturgjennomgangen tok jeg utgangspunkt i litteratur som belyste temaene i oppgaven min, altså diagnosen ADHD, fysisk aktivitet for barn med ADHD-diagnosen og fysisk aktiv læring. Kort oppsummering viser mine resultater at fysisk aktivitet og fysisk aktiv læring kan være positivt for elever med ADHD-diagnosen på flere områder. Fysisk aktivitet og fysisk aktiv læring kan være med å minske behovet for spesialundervisning, videre tyder det også på at det kan redusere utfordringer knyttet til rastløshet, større arbeidskapasitet og positiv utvikling innen det sosiale. Dette er bare noen eksempler av flere gunstige utfall fysisk aktivitet og fysisk aktiv læring kan ha en påvirkning på