Utsira, liten kommune, store ambisjoner

Sammendrag Denne oppgaven tar for seg hvordan Utsira kommune blir påvirket av utbygging av havvindpark i havområdet Utsira Nord. Klimaspørsmålet er på dagsorden og det grønne skiftet representerer regjeringens mål om å bli et lavutslippsland innen 2050. Derav har det blitt utlyst områder hvor det skal utredes og gis konsesjon til havvindutbygging, hvor Utsira Nord er et av disse områdene. Havvindparken er delvis innenfor kommunegrensene, men siden utbyggingen skjer i sjø, gjelder ikke plan- og bygningsloven og Utsira kommune er ikke planansvarlig. Kommunen har innflytelse på prosjektet via høringsprosesser, hvor de kan ytre sin mening, men ingen formell innflytelse utover det. Oppgavens problemstilling er «Hvordan påvirkes Utsira kommune av havvindprosjektet». For å svare på problemstillingen er det utarbeidet to forskningsspørsmål: • Hvordan uttrykkes formelle og uformelle forventninger og press til en grønn omstilling i Utsira kommune? • Hvordan påvirkes kommuneorganisasjonens identitet av disse forventningene, og hvordan presenteres denne utad via storytelling og image? Oppgaven er et kvalitativt casestudium av Utsira kommune. Det har blitt intervjuet fem personer ansatt i Utsira kommune, ordfører i Utsira kommune og én informant fra Haugaland Kraft som jobber tett opp mot havvindutbyggingen på Utsira Nord. Intervjuene har blitt supplementert med offentlig tilgjengelige dokumenter som veiledere, kommuneplan, rapporter, for å gi et bedre innblikk i prosessen. Oppgaven tar eksklusivt perspektivet til Utsira kommune for å belyse hvordan de opplever prosessen og hvordan de har blitt påvirket som organisasjon. Den teoretiske innfallsvinkelen i oppgaven bygger på ny-institusjonell teori, representert av Scotts (2008) tre pilarer av institusjonalisering, regulativ, normativ og kultur-kognitiv. Dette rammeverket er koblet sammen med legitimitetsteori representert av Suchmans (1995) tre typer legitimitet, pragmatisk, moralsk og kognitiv. Del 1 av analysen undersøker hvordan klimaspørsmålet og grønn omstilling har blitt institusjonalisert og hvordan det utøves formelt og uformelt press på kommunen som følge. Det blir argumentert for at klimaspørsmålet er institusjonalisert, mens grønn omstilling enda er i en institusjonaliseringsfase som fører til prosesstreghet i tildeling- og konsesjonsprosessen. Dette kommer som følge av at de regulative strukturene opererer i et institusjonelt tomrom. Del 2 i analysen bygger på organisatorisk identitetsteori, hvor storytelling og image er brukt som analytiske verktøy for å undersøke hvordan Utsira kommune er påvirket av formelle og uformelle forventninger som følge av klimaspørsmål og hvordan kommunen inkorporerer dette i organisasjonsidentitet og kringkastet det til omgivelsene. Den klassiske konseptualiseringen av organisasjonsidentitet er noe som er varig, sentralt og særegent ved organisasjonen. Begrepet varig blir problematisert og det stilles spørsmål ved om organisasjonsidentitet er mer fleksibel og flytende