Læreres møte med folkehelse og livsmestring

Med implementeringen av fagfornyelsen (LK20) har lærere i dagens skole fått et tydeligere mandat knyttet til psykisk helsefremmende arbeid. Med innføring av folkehelse og livsmestring som ett av tre tverrfaglige temaer, har lærere blant annet blitt pålagt å undervise i tematikk innenfor psykisk helse og livsmestring. Tidligere studier viser at lærere mangler kompetanse til å snakke med elever om psykisk helse, selv om ungdom rapporterer økende grad av psykiske helseplager. Det finnes relativt lite forskningsbasert kunnskap vedrørende læreres psykisk helsefremmende arbeid i norsk skolekontekst, og i denne studien har fokuset vært rettet mot læreres refleksjoner omkring folkehelse og livsmestring i skolen. Hovedproblemstillingen i denne masterstudien er: «Hvordan arbeider lærere med folkehelse og livsmestring (FoL) i skolen?» Studiens problemstilling ble belyst ved hjelp av to forskningsspørsmål knyttet til læreres tanker omkring folkehelse og livsmestring i skolen, og hvordan lærere reflekterer omkring sin egen rolle knyttet til psykisk helsefremmende arbeid i skolen. Studiens empiri består av kvalitative intervjuer med fire lærere på videregående, for å utdype deres refleksjoner på å skulle trekke inn livsmestringstematikk og psykisk helse i deres undervisning. Sentrale hovedfunn viser at lærerne i denne studien er positive til å trekke inn folkehelse og livsmestring i deres undervisning. De vektlegger personlig egnethet, det å bygge gode relasjoner til elevene, og det å trekke inn virkelighetsnære eksempler i undervisningen som sentrale faktorer for å lykkes med det helsefremmende arbeidet gjennom folkehelse og livsmestring. I tillegg viser funn at elevene er mottakelige for undervisning omkring psykisk helse og livsmestringstematikk. Empirien viser også at lærerne etterspør flere ressurser, særlig når det gjelder undervisning omkring sensitive temaer. Dette er i tråd med tidligere forskning. Videre viser funn at det har vært lite tilrettelegging fra skoleledelse, og de etterspør mer tid til planlegging og arbeid med folkehelse og livsmestring. Lærerne oppfatter det nye tverrfaglige temaet som omfattende, hvor de uttrykker det har vært opp til den enkelte lærer å engasjere seg i det nye temaet. Basert på funn i studien mener jeg at skoleledelse og lærere trenger mer støtte i deres psykiske helsefremmende arbeid gjennom folkehelse og livsmestring. Det må tilrettelegges for at lærere og den enkelte skole får den nødvendige kompetansen gjennom videre- og etterutdanning eller kursing. Det kan også være formålstjenlig å vie en større plass til de tverrfaglige temaene i lærerutdanningen, særlig hvilken plass psykisk helse skal ha. Det bør også komme klarere retningslinjer på hvordan undervisningen omkring folkehelse og livsmestring på best mulig måte kan organiseres. I tillegg bør det legges mer til rette for at lærere får mer tid til å ivareta temaet på en hensiktsmessig måte i undervisningen. Ansvaret for det psykiske helsefremmende arbeidet i skolen bør ikke bare legges på den enkelte lærer, men være et felles ansvar