Sjenanse hos barn i barnehagen- selvtillitsbygging og deltakelse i lek

Temaet i denne studien har vært sjenanse, selvtillit og deltakelse i lek i barnehagen. Formålet med masteroppgaven har vært å undersøke hvordan sjenerte barn møtes av pedagogiske ledere i barnehagen. Studien er spisset til å ta for seg hvordan pedagogiske ledere kan bidra til å fremme sjenerte barns selvtillit, slik at disse barna gis økte forutsetninger for å delta i lek med jevnaldrende. Forskning på feltet viser at sjenerte barn ofte ønsker å delta i lek, men at redselen for negativ vurdering overstyrer deres motivasjon for deltakelse. Derav oppgavens fokus på hvordan pedagogiske ledere kan fremme disse barnas selvtillit. Oppgavens problemstilling lyder som følger: Hvordan arbeider pedagogiske ledere i barnehagen for å styrke selvtilliten hos barn med sjenanse som forutsetning for økt deltakelse i lek? Masterstudien har hatt et kvalitativt forskningsdesign, hvor transkriberte data fra fire intervjuer med pedagogiske ledere i ulike barnehager har blitt analysert. Resultatene har bygget på en tematisk analyse, hvor hovedkategorier og underkategorier ble utviklet opp mot studiens teoretiske forankring, samt at teori ble utviklet på grunnlag av intervjuene. Analyse- og tolkningsprosessen har dermed grunnlag i en abduktiv tilnærming. Studien fant at sjenerte barn møtes av kompetente pedagogiske ledere, som har stor innsikt i- og forståelse av hvordan man kan fremme sjenerte barns selvtillit gjennom anerkjennelse, tilknytning, trygghet, barn-voksen relasjoner, samt voksenrollen i lek og barn-barn relasjoner. Samtidig som de pedagogiske lederne løftet frem betydningen av å fremme fellesskapsopplevelser og økt selvtillit hos sjenerte barn, kom det også frem at dette er et landskap preget av stadige utfordringer både når det gjelder barnehagens struktur og organisering, men også i forhold til barn-voksen relasjon og tilknytning til sjenerte barn. Masteroppgavens funn indikerer dermed at arbeid med sjenerte barn i barnehagen består av mange muligheter, men også hindringer. Hindringer er blant annet for lite kompetanse og fokus på temaet i utdanning og arbeidsliv, vansker med å se sjenerte barn i en hektisk hverdag, samt vie tid til relasjonsbygging og tilknytning til disse barna. Det er tydelig at dette er et område preget av et stort ønske om å anerkjenne og forstå sjenerte barn for å styrke deres selvtillit, men at den praktiske gjennomføringen gjerne er mer krevende enn antatt.