Elevers adaptivitet og fleksibilitet i subtraksjon

Denne masteroppgaven er en kvantitativ og kvalitativ studie (mikset metode) som ser på hvor fleksible og adaptive elever på sjettetrinn er mellom den skriftlige standardalgoritmen og mentale strategier, når de løser subtraksjonsproblemer. I tillegg ser den på hvordan elevene begrunner sine strategivalg. Bakgrunnen for studien er det økende fokuset innen forskning på at matematikkundervisning bør fremme barns fleksibilitet og adaptivitet. I tillegg til forskning legger også den Norske læreplanen vekt på at elevene etter endt grunnskole skal kunne benytte ulike strategier effektivt. For å kartlegge barns fleksibilitet og adaptivitet ble den kvantitative metoden valg/ikke-valg benyttet. Her løste elevene 18 subtraksjonsoppgaver fordelt på en valg-betingelse og to ikke-valg betingelser. Den kvalitative delen ble hentet inn gjennom et strukturert intervju, der elevene ble spurt om hvorfor de valgte å benytte de ulike strategiene. Rammeverket for oppgaven bygger på Lemaire og Siegler´s (1995) fire dimensjoner for utvikling av strategisk kompetanse. Gjennom disse fire dimensjonene ser vi på hvilke strategier elevene har i sitt repertoar, den relative frekvensen de ulike strategiene brukes med, effektiviteten til hver strategi og hvordan de ulike strategiene velges. Gjennom dette rammeverket og datamaterialet, kan vi komme med noen konklusjoner på hvor adaptive og fleksible elevene er. Resultatene i denne studien viser at elevene foretrekker den skriftlige standardalgoritmen når de løser subtraksjonsproblemer. De tilpasser ikke sine løsningsstrategier til oppgavekarakteristikk, men velger utelukkende å benytte den skriftlige standardalgoritmen. De fleste av elevene får vist at de har flere strategier i sitt repertoar, men at de ikke bytter fleksibelt mellom disse. Ut ifra den kvantitative analysen ser vi at elevene er mer effektive med den skriftlige standardalgoritmen en med mentale strategier. Dermed ser det ut som at elevene velger adaptivt ut ifra subjektive variabler. Dette støttes også av resultatene i den kvalitative analysen. Her kommer det fram at flesteparten av oppgavene bli begrunnet ut fra subjektive variabler