Soningshverdagens og tilbakeføringsprosessens utfordringer: En kvalitativ studie blant gjengangere i et stort, norsk høysikkerhetsfengsel

Kriminalomsorgen har de siste årene har lagt ned en rekke lavsikkerhetsfengsler, og erstattet dem med nye, store høysikkerhetsfengsler, plassert i skogs- og industriområder – Halden fengsel og Agder fengsel (avdeling Froland og Mandal) er de tre nyeste fengslene i Norge, som alle kan sies å være store fengsler. Jeg ønsker å undersøke hvilke implikasjoner en slik utvikling kan ha for de innsattes tilbakeføringsprosess. Det gjør jeg ved å undersøke hvordan sikkerhetsnivå og størrelse i et norsk fengsel kan påvirke gjengangeres soningsopplevelse og tilbakeføringsprosess. Jeg ser nærmere på 1) hvilke soningserfaringer gjengangere har i et større høysikkerhetsfengsel (over 100 plasser), og 2) hvilke erfaringer de har med tilbakeføringsprosessen sin der, og hva de selv opplever som viktig for en god tilbakeføring til samfunnet. Oppgaven er basert på ti dybdeintervjuer med gjengangere i et større norsk høysikkerhetsfengsel. Teoretisk har jeg benyttet meg av norsk og internasjonal fengselsforskning. Jeg har benyttet både klassiske og nyere teorier om innsattes soningshverdag og soningsforhold, samt teorier om makt og motstand. I første del av analysen tar jeg for meg de innsattes soningshverdag i fengselet. Dette gjør jeg ved å drøfte tre faktorer som på ulike måter bidrar til å forme de innsattes hverdag: 1) rutiner, 2) sikkerhet og 3) relasjoner til ansatte. Noe som kjennetegner høysikkerhetsfengsler, er en hverdag preget av monotoni og rutiner. Jeg ser nærmere på hvordan rutiner bidrar til å forme måten de innsatte opplever og mestrer sin soningshverdag på, og ser også nærmere på hvordan tid preger hverdagen. I et høysikkerhetsfengsel vil det naturligvis også være stort fokus på sikkerhet, og de innsattes opplevelse av sikkerheten varierer. Sikkerhet kan ha stor betydning for hvordan innsatte oppleve sin soningshverdag, da trygghet er essensielt. Til slutt går jeg nærmere inn på innsatt-ansatt relasjonene i fengselet, og ser nærmere på hva de innsatte anser som en «god» betjent og hvordan de trekker skillelinjer mellom «nye» betjenter og erfarne betjenter. I et stort høysikkerhetsfengsel risikerer en at avstanden mellom innsatt og ansatt øker. Jeg går nærmere inn på de innsattes opplevelse av denne avstanden, og hvilken betydning dette har for dem. Til slutt diskuterer jeg hvordan kriminalomsorgen i den senere tiden har tatt en ny form – bort fra fysisk avstraffelse, og mot en mykere type makt hvor journalskriving står sentralt. I andre delen av min analyse går jeg nærmere inn på de innsattes opplevelser og erfaringer rundt tilbakeføringsprosessen. Soningshverdagen og tilbakeføringsprosessen går gjerne hånd i hånd, der en positiv og god soningshverdag i større grad tilrettelegger for en god tilbakeføringsprosess. Prinsippet om progresjon i soningen står sterkt i norsk kriminalomsorg, og jeg drøfter hvordan dette også for de innsatte er et viktig punkt i soningen, og videre hvordan de opplever overgangen fra fengsel til samfunnet. Når det gjelder tilbakeføringsprosessen, er jeg interessert i hva de innsatte selv anser som en god tilbakeføring. Jeg trekker frem hvordan 1) soningsplan, 2) kartlegging og 3) rusmestring er faktorer som de innsatte anser som viktig for en god tilbakeføring. Mot slutten i kapitlet drøfter jeg hvordan motstand og «censoriousness»/hyperkritikk fremkommer hos de innsatte