Det digitale må ledes: Mellomlederens rolle for digital ledelse i helsesektoren

Er mellomledelsen i helsesektoren rustet til å utøve digital ledelse? Digital kompetanse omtales stadig som et nytt krav i moderne ledelse ettersom digital teknologi har helt unike egenskaper. Det forventes derfor at ledere forstår hvordan organisasjoner påvirkes av det digitale: Informasjon genereres nå over alt, er alltid tilgjengelig og kan ha enorm verdi gjennom massiv prosessorkraft (Ross et al., 2019). Faglitteraturen viser at ledelsen av offentlig helsesektor opplever problemer med å tilegne seg denne innsikten og holde følge med den digitale utviklingen. Som en konsekvens opplever helsesektoren ofte kompleksitet og utfordringer innen kommunikasjon, effektivisering og full utnyttelse av tilgjengelig informasjon. Denne masteroppgaven har til hensikt å adressere disse utfordringene knyttet til digital ledelse i offentlig helsesektor. Mål om digitalisering fastsettes som regel av toppledelsen, men har stor innvirkning også på operasjonelt nivå. For å kunne nå målene stilles det høyere krav til digital kompetanse også blant mellomledere, noe som er lite adressert i norsk litteratur tidligere. Vi retter derfor søkelyset mot mellomlederperspektivet og diskuterer det i lys av litteratur om digitalisering, ledelse og bruk av digitale ressurser. Forskningsfeltet digital ledelse er forholdsvis nytt og kunnskaps- grunnlaget begrenset. Tidligere studier peker på hvordan digital teknologi forandrer fundamentalt hvordan organisasjoner og ledelse fungerer (Andersen & Sannes, 2017; Kjekshus & Bygstad, 2021; Snow et al., 2017). Andre studier poengterer at alle ledere har et ansvar for å tilegne seg kompetansen for å forstå og bruke digitale ressurser i sin ledelse (Bygstad et al., 2019; Bygstad & Lanestedt, 2017). Derimot finnes det lite empiri om praktiske utfordringer for implementering av digital ledelse i store offentlige organisasjoner. På bakgrunn av de identifiserte lederproblemene med å tilegne seg digital innsikt, samt lite eksisterende litteratur om mellomlederes rolle for digital ledelse, er denne masteroppgaven forankret i følgende forskningsspørsmål: Hva er årsakene til mangelfull digital ledelse blant mellomledere i helsesektoren, og hvordan kan manglene utbedres? Empirien er hentet gjennom en kvalitativ datainnsamling, utført i et stort norsk offentlig helseforetak. Det ble gjennomført elleve intervjuer av mellomledere på ulike ledernivåer: primært avdelingsledere, som er et eksempel på en mellomleder, men også økonomiledere. Fem funn ble avdekket blant lederne: (1) flere har lav digital kompetanse som gjenspeiler seg i (2) mangelfull datadrevet beslutningstaking. Dette kan også henge sammen med lite brukervennlige informasjonssystemer og kunnskap om hva de kan brukes til. (3) Viktige administrative lederoppgaver delegeres til kontorpersonale og distanserer mellomlederen fra sin rolle i hierarkiet. (4) Kunnskap blir værende i klinikkene og spres i liten grad på tvers av organisasjonen. Dette hindrer både individuell og organisatorisk læring. (5) Digital innovasjon går tregt. Avslutningsvis diskuteres årsakene til mangelfull digital ledelse hvor vi argumenterer for tre generiske utbedringer. For det første må den digitale kompetansen styrkes gjennom formelle lederkrav og oppfølging forankret i klinikkoppdragene. For det andre argumenterer vi for en etablering av en felles arena for erfaringsutveksling på tvers av avdelinger og klinikker. For det tredje må det legges til rette for økt datadrevet beslutningstagning gjennom brukerorienterte ledelsessystemer. Studien bidrar til forskningsfeltet digital ledelse ved å belyse mellomlederrollen, samt introdusere tre generiske årsaker og tre generiske løsninger til mangelfull digital ledelse blant mellomledere i helsesektoren