«DET ER SÅ MYE VI KAN SOM VI IKKE FÅR BRUKT»

Denne oppgaven baserer seg på kvalitativ forskning gjennom et semistrukturert intervju. Informantene består av fem PP-rådgivere og fem lærere. Vi har arbeidet ut ifra problemstillingen: Hvordan opplever matematikklærere og PP-rådgivere det tverrfaglige samarbeidet rundt elever med arbeidsminneutfordringer som går utover opplæringen i matematikkfaget? Et av de mest interessante funnene i denne forskningen var at informantene i PPT uttrykte store forskjeller i praktisering av sitt tosidige mandat. Særlig viste det seg at de praktiserte tilstedeværelse ut i skolen forskjellig. Nordahl-utvalget (2018) har utført en stor kartlegging som peker på at PP-rådgiver må være mer til stede ut i skolene. Andre områder som påvirkes av PP-tjenestens organisering og praktisering av mandatet er tidsperspektivet, tiden det tar fra en elev meldes opp til hjelper kommer, kommunikasjon og relasjoner er andre områder som vårt utvalg trekker frem av betydning for dette samarbeidet, og som kan forankres i eksisterende teori omkring PPT og tverrfaglig samarbeid (Glavin & Erdal, 2020; Omdal & Thygersen, 2018). Arbeidsminne virker å ha et relativt stort omfang fordi det korrelerer med svært mange kjente diagnoser i norsk skole. Sammenligning av omfanget og kunnskapsnivå i våre data tyder også på at arbeidsminne som tema virker underkommunisert i norsk skole. Kunnskapen om begrepet arbeidsminne blant lærerne er i våre data til dels fraværende blant lærerne, samtidig viser lærerne bedre kunnskap inn mot tilrettelegging for arbeidsminneutfordringer. Dette peker på at de kan tilrettelegge i noen grad uten kjennskap til begrepet. Hvor de har hentet kunnskapen om tilrettelegging fra gir ikke vår analyse noen særlig indikasjon om. Dette kan tyde på en svikt kunnskapsflyten i samarbeidet PPT og skolen, hvor man ikke i stor nok grad klarer å forflytte kunnskapen fra PPT til lærerne som har relasjon til de aktuelle elevene