Small mammals in a changing world: distributional, demographic and behavioural responses to environmental heterogeneity with implications for host-parasite-pathogen relationships

Arters demografi og funksjonelle roller i miljøet er styrt av samspillet mellom individers iboende tilstand, abiotiske og biotiske forhold, inkludert mellom-artsforhold som vert-parasitt interaksjoner. Slike interaksjoner har generelt blitt undersøkt med langtidsserier og de mange ulike faktorene er lite vurdert. I denne avhandlingen, så har jeg brukt en multi-faktoriell nisje-basert tilnærming for å predikere små pattedyrs proksimate respons på miljø-, klima- og antropogene faktorer, og deres tidsromlige påvirkning på vert-parasitt-sykdom-mønstre. Det ble gjennomført levende fangst av småpattedyrsamfunnet på tvers av breddegrader (Norge og Italia) og over en høydegradient (fra 500 til 2500 moh.). Med et feltdesign som baserte seg på manipulering av mattilgjengelighet, og transekter langs heterogene habitat, vurderte jeg driverne i småpattedyrsamfunnets komposisjon og demografi, og kaskadeeffektene fra antall parasitter og overføring av både vanlige og nye patogener. Jeg fant at småpattedyrs overlevelse var avhengig av en iboende sesongsyklusitet og at den kun ble forsterket av mattilgjengelighet ved krevende værforhold. Likevel så var populasjonsstørrelsen hovedsakelig styrt av klimatiske begrensninger og mattilgjengelighet. Når opportunistiske og dominerende gnagere og ikke-dominer arter var sympatriske, så viste de motsatte demografiske tendenser i forhold til mattilgang der de ikke-dominerende artene fikk redusert overlevelse og populasjonsstørrelse, som indikerer utnyttelses- og interferenskonkurranse (Paper I). Når romlige komponenter i disse mønstrene ble kontrollert for, så fant jeg at mattilgangen for gnagere også reduserte deres romlige utbredelsesområde. Etterhvert som den lokale tettheten av de mest opportunistiske artene økte og jevnheten (evenness) ble redusert, så forsterket høye flått-tettheter gnagernes flåttbelastning, spesielt hos tyngre individer. I sum så vil en ansamling av primær- og sekundærverter på matstasjoner, og mer generelt i antropogene fragmenterte landskap, trolig øke sannsynligheten for å kunne fullføre flåttenes livssyklus. Dette induserer en forsterket flåttbelastningen i enkle vertssamfunn (Paper II). Langs den alpine høydegradienten fant vi støtte for at flått kan trives i et mildere klima som forårsaket av klimaendringer. I tråd med dette kan vertssamfunnets komposisjon og utbredelse over høydegradienten bli påvirket av klimarelaterte forhold. I samsvar med dette, fant jeg at generalister (som klatremus) også var utbredt på høyereliggende områder, de var sympatriske med arter mer tilpasset høyereliggende klima som snømarkmus og markmus. Denne endringen i distribusjonen av generalister og vektorer, var også fulgt av utbredelsen av vanlige gnager- og vektorbærte patogener som syntes å være fordelt på ulike høydenivåer, et aspekt som trenger videre studie (Paper III). Noen protozoer, som Hepatozoon spp. (Paper IV), kan spille en sterk epidemiologisk rolle gjennom næringsnettet. For å konkludere, denne avhandlingen har belyst flere økologiske komplekse forhold omkring små pattedyr i sårbare økosystem. På makro- og mikroskala, brukte vi eksperiment for å demonstrere konsekvenser fra klima og menneskelige forstyrrelser på små pattedyrs samfunn og populasjoner, og deres implikasjoner for menneskers og økosystemers helse