Senglasial- og holocen strandforskyvning for østlige deler av Hinnøya

En strandforskyvningskurve har i denne studien blitt konstruert for et område øst på Hinnøya i Nord-Norge. Totalt ble fem sediment kjerner hentet med «russer bor» fra to isolasjons basseng analysert. Bassengene; Medkilvatnet (58.5 moh) og Nordviksvatnan (51.5 moh) er begge myr områder som tidligere har befunnet seg under havoverflaten. En rekke laboratoriemetoder er blitt gjennomført på kjernene; Røntgenfluorescens (XRF), Magnetisk suseptibilitet (MS), Glødetap (LOI), Litostratigrafisk- og fytoplanktonanalyse. Her er isolasjonskontakten til bassengene estimert ved en kombinasjon av fytoplanktonanalyse, som ser på innholdet av dinoflagellater og grønnalger i sedimentet, og litostratigrafiske undersøkelser. 11 prøver av terrestriske plantemakrofosiler og skjell er hentet fra kjernene og sendt til Poznan Radiocarbon Labratory i polen for datering av når bassengene ble isfrie og isolert fra havet. Begge kjernene er antatt å representere en full, uavbrutt avsetningshistorie etter isens tilbaketrekning. Aldersmodeller ble konstruert i programvaren Rbacon, der alder på spesifikke punkter er interpolert. Ekstrapolering fra bunndateringen i Medkilvatnet indikerer isfrie forhold i området rundt 14.9 tysen kalenderår før nåtid (kal. ka BP). I Medkilvatnet ser vi en stødig avsetningsrate helt frem til bassenget blir isolert, før tilførselen av sedimenter reduseres drastisk over en periode på omtrent 5000 år. Isolasjonen av Medkilvatnet fant sted rundt 13.4 kal. ka BP, mens Nordviksvatnan ble isolert rundt 11 kal. ka BP. Et lag med grovere og lysere sedimenter er observert i den lakustrine avsetningsfasen i Medkilvatnet som ellers bare inneholder gytje. Laget er datert til 8.2 kal. ka BP og er tolket til å reflektere Finse-hendelsen. Bassengene i denne undersøkelsen ga to nye havnivåpunkter fra henholdsvis senglasial tid og tidlig holocen, mens tidligere studier ble brukt til å supplere med havnivåpunkter gjennom holocen for å få en komplett postglasial strandforskyvningskurve for østre Hinnøya