Videokonferaner til hjelp, eller byrde? En kvalitativ undersøkelse i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Sammendrag Bakgrunn: Helse- og omsorgstjenesten står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Teknologiske muligheter og forbedret samarbeid ses som en løsning på dette. Videokonferanser har blitt brukt til samarbeidende og kliniske tjenester under COVID-19 pandemien, og er funnet i forskning å støtte helsepersonell. På den annen side viser forskning at det er store barrierer for implementering av ny teknologi i kommunale helsetjenester. Mål: Formålet med denne studien er å produsere kunnskap som kan bidra til å beskrive og forstå utfordringer knyttet til etablering og utvikling av sikker bruk av videokonferanser. Målet med studien er å beskrive helsepersonells erfaringer med bruk av videokonferanse, for å få kunnskap om implementering i kommunale helse- og omsorgstjenester. Metoder: Denne studien har en kvalitativ tilnærming, med fenomenologisk hermeneutisk design, basert på åtte semistrukturerte intervjuer med helsepersonell som har noe erfaring med videokonferanse, utført mellom august og oktober 2021. Resultater: Hemmere er store organisasjoner med mange selvstendige virksomheter, mangel på refleksjon og retningslinjer, utstyr, mangel på småsnakk i VK-møter, mangel på kunnskap og en implementeringsplan. Fremmere er spart tid, informasjonsutveksling, effektivitet, opplæring, anerkjenne kompleksiteten, leders engasjement, utstyr, kunnskap, tro og positive holdninger. NØKKELORD: Videokonferanser, Digitale møter, Implementering, Kommunal helse- og omsorgstjenest