Utfordringer ved identifisering av sepsis hos eldre på akuttmottak

Problemstilling: Hvilke utfordringer eksisterer ved identifisering av sepsis hos eldre på akuttmottak? Teoretisk perspektiv: Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget tar for seg patofysiologien til sepsis, sykepleieres funksjon og hva slags observasjonskompetanse som kreves for å kunne identifisere sepsis. Videre blir de eldres aldersfysiologiske forandringer beskrevet, før vi tar for oss aktuelle kartleggingsverktøy. Relevant etikk og lovverk blir presentert sammen med modellen for kunnskapsbasert praksis. Metode: I denne bacheloroppgaven har vi brukt litterær oppgave som metode. Relevant pensum, fag- og forskningskunnskap er anvendt i besvarelsen. Artikkelsøk ble gjort i CINAHL og PubMed. Det er benyttet fem ulike forskningsartikler i denne oppgaven. Drøfting: Drøftingen belyser problemstillingen ved å ta for seg fire utfordringer som vi identifiserte som hovedfunn fra artiklene. Utfordringene vi kom frem til var at eldre har atypiske tegn og uspesifikke symptomer, kartleggingsverktøy er for dårlig egnet for den eldre pasientgruppen, sykepleiere har manglende kunnskap om sepsis og mangel på tid hos pasientene. Modellen for kunnskapsbasert praksis (KBP) brukes for å drøfte hvorfor det er viktig at sykepleiere har kunnskap og erfaring i det de driver med. KBP støtter også opp viktigheten med forskningsbasert praksis. Konklusjon: Sykepleiere har en viktig rolle i å identifisere sepsis, men det er flere utfordringer som kan være til hinder for at det oppdages tidlig nok. Atypiske symptomer og tegn kan være vanskelig å oppdage, og forhindrer at sepsis oppdages. Kartleggingsverktøyene som brukes mest er ikke godt nok tilpasset eldre pasienter, og er et problem ettersom pasienter med en potensiell sepsis kan bli oversett. Ved bruk av forskningsbasert kunnskap kan sykepleiere oppdatere sin kunnskap om sepsis hos eldre. Samtidig kan tidspresset sykepleiere føler på, i et akuttmottak, gå utover identifiseringen av sepsis