Operasjonssykepleieres bidrag til helhetlig sykepleie på operasjonsstuen

Formål: Hensikten med studien var å få økt kunnskap om operasjonssykepleieres bidrag til helhetlig sykepleie på operasjonsstuen. Pasienter har krav på å bli ivaretatt med sine behov på en helhetlig måte, også på operasjonsstuen. En operasjonssykepleier skal utøve kvalitativ god omsorg til mennesker i alle aldre. Mangelen på operasjonssykepleiere i norske sykehus kan true kvaliteten. Det er av betydning å bedre forstå hva helhetlig sykepleie innebærer. Teoretisk forankring: Tanker om helhetlig sykepleie, Kari Martinsens omsorgsteori og Goffmans dramaturgiske forståelsesmodell, samt tidligere forskning, ligger som teoretisk rammeverk for studien. Metode: Studien har en kvalitativ design og en sosialkonstruktivistisk tilnærming. Datamaterialet ble skaffet til veie gjennom tre fokusgruppeintervjuer, med til sammen 11 deltagere. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av Braun og Clarkes (2006) modell for tematisk analyse. Resultater: Operasjonssykepleiere legger stor vekt på å forberede seg til det korte møtet med pasienten og er opptatt av at pasienten skal føle trygghet og tillit. De søker kontinuerlig gjennom operasjonsforløpet, å forstå pasientens individuelle behov. Operasjonssykepleiere har et bredt tilfang av kunnskap i utøvelsen, samtidig opplever de at det ikke er så lett å sette ord på den. De ønsker at deres kunnskap kan bli mer synlig. De ønsker også å øke egen kunnskap ved blant annet å få tilbakemeldinger om leiringsskader. Samspillet med kollegaer kommer tydelig til syne, men samspillet inkluderer også medisinsk teknisk utstyr og kirurgiske instrumenter. Tiden er en begrensende faktor, men gir også muligheter. Konklusjon: Studien viser kvaliteten på måter operasjonspasienter blir møtt på. Resultatene viser også eksempler på situasjoner som er mindre heldige, noe som gir muligheter til å øke bevissthet om kvaliteter i operasjonssykepleiepraksis. Slik kunnskap kan være av interesse for operasjonssykepleiere, og andre sykepleiere, i og utenfor Norge. Økt forståelse for faget kan også ha betydning for fremtidens helsepolitiske utfordringer, der mangel på helsepersonell er en utfordring vi allerede opplever