Borgernes korstog - En analyse av Samfundsvernets ideologi

I 1923 ble Samfundsvernet (SV) dannet med hjelp av streikebryterorganisasjonen Samfundshjelpen. SV ble ledet av militære, rekturete fra borgerskapet, og ble bemidlet av større bedrifter. Samfundsvernet var en privat milits hvis erklærte mål var å redde det borgerlige samfunnet fra en kommunistisk revolusjon. I vernets første år var dette en realistisk fremstilling av faren det borgerlige samfunn stod ovenfor, selv om mesteparten av den kommunistiske revolusjonsfaren allerede var over. Samfundsvernet ble erklært ulovlig i 1936, etter at Arbeiderpartiet hadde fått regjeringsmakt. Vernet var eksplisitt antikommunistisk, men hevdet i hele sin levetid at de ikke hadde politiske mål. Statuettene deres forble alltid defensive, og de uttrykte at de ville følge kommandoene til legitime myndigheter. Samtidig forbeholdt de seg retten til å mobilisere på eget initiativ, hvis fant situasjonen nødvendig. SV ble imidlertid aldri mobilisert i sin helhet. Hovedspørsmålet i denne oppgaven er om vernet ble radikalisert i løpet av sin periode, og hvilken rolle konspirasjonsteorier hadde i en eventuell radikalisering. SVs forståelse av den kommunistiske trusselen var påvirket av konspirasjonsteorier. Frem til 1925 var dominerte frykten for Jødebolsjeviken. Jødebolsjeviken blandet antisemittiske konspirasjonsteorier om den anti-nasjonale «jøden» med frykt for den internasjonale kommunismen. Etter 1925 forsvant denne spesifikke teorien, og ble erstattet med en teori om at Arbeiderpartiet i det skjulte planla og arbeidet for en kommunistisk revolusjon. Etter Arbeiderpartiet hadde stor fremgang ved valget i 1927 ble SV tydelig anti-parlamentarisk. En protofascistisk holdning hadde spredt seg i Vernet. Samfunnet ble sett på som usselt, og anti-liberale holdninger var tydelige. Vernet begynte å planlegge for en eventuell borgerkrig mot en DNA-regjering. I 1930 spredte SV rykter om at kommunistene bedrev en storstilt våpensmugling. På dette tidspunktet var revolusjonsfrykten fortsatt utbredt, men det forelå ingen fare for en væpnet kommunistisk revolusjon. Vernet opprettholdt likevel denne frykten, basert på ideen om at det norske samfunnet gradvis ble ødelagt av revolusjonære krefter. Landssjefen i SV planla i 1932 et fascistisk statskupp med Quisling, som da var forsvarsminister. Ettersom SV på dette tidspunktet ikke hadde noen funksjon, kan organisasjonen betegnes som en fascistisk kupp-reserve. Selv om SV aldri hadde noe politisk program, er det tydelig at deres virkelighetsforståelse hadde blitt så forvridd innen deres siste leveår at de må regnes som politiske ekstremister, noe de ikke var i oppstarten