Multinasjonal skatteplanlegging i Norge

Oppgaven dreier seg om hvordan multinasjonale konserner reduserer sine skattekostnader i Norge ved å flytte overskudd til land med lavere selskapsskatter. Ved å gjøre transaksjoner på tvers av konsernet, utstede interne lån til andre selskaper i konsernet og ved komplekse kombinasjoner av disse strategiene, kan konserner som helhet redusere sine skattekostnader. Praksisen kan redusere norske skatteinntekter, gi multinasjonale selskaper en lavere effektiv skattesats og potensielt undergrave tilliten til skattesystemet. Omfanget av skatteplanleggingen i Norge forsøkes målt empirisk, og det redegjøres hva som har blitt gjort, og hva som kan gjøres, for å redusere omfanget av den multinasjonale skatteplanleggingen. Ved å sammenligne lønnsomheten og bruken av intern gjeld mellom norske og utenlandske selskaper, kan eventuelle systematiske forskjeller indikere en bevisst overskuddsflytting. Metoden brukt for en slik sammenlikning, er regresjonsanalyser med faste effekter. Analysen viser at selskaper med en tilknytning til multinasjonale konserner, er betydelig mindre lønnsomme enn liknende norske selskaper uten en tilknytning til et multinasjonalt konsern. Det gjelder spesielt selskaper eid fra land med spesielt lave selskapsskatter, såkalte “skatteparadiser”. Dette kan indikere bevisst overskuddsflytting til utlandet blant multinasjonale konserner i Norge, og dermed en reduksjon av konsernenes norske skattekostnader. Analysen viser også at selskaper knyttet til utenlandske multinasjonale konserner, har signifikant mer intern gjeld enn norske innenlandske selskaper. Litteraturen indikerer at negativ medieomtale rundt skatteplanlegging, har en liten effekt på selskapers lønnsomhet, så forebyggingsarbeidet rundt skatteplanlegging anbefales å skje i form av et internasjonalt skattepolitisk samarbeid. Et slikt internasjonalt skattepolitisk samarbeid skjer blant annet gjennom OECD ved informasjonsutveksling og en foreslått global minstesats på selskapsskatt på 15 prosent. Oppgaven inneholder derfor også en redegjørelse for hva myndigheter kan gjøre for å redusere skatteplanleggingen