Intensivbehandling av Covid-19 pasienter på Ahus; Behandlingskvalitet sett opp mot ressursbruk

Sammendrag Bakgrunn Kapasiteten på Ahus intensivavdeling ble satt under press i den første bølgen av Covid-19 pandemien. Det ble lagt logistiske planer for håndtering av flere intensivpasienter, og nye rom og lokaler ble tilpasset intensivbehandling av Covid-19 intensivpasienter. Personale fra andre deler av sykehuset ble omdisponert til intensiv og postoperativ seksjon. Vi har i denne oppgaven sett på hvordan omdisponering av personalet påvirket annen drift ved sykehuset. Vi har sett på kvaliteten i behandlingen som ble gitt til intensivpasientene, og vi har samtidig sett på kvaliteten i behandlingen som ble gitt til intensivpasientene både Covid-19 smittede og de ikke smittede. Metode I vårt prosjekt har vi valgt å bruke kvantitativ metode og deskriptiv statistikk. Data er innhentet fra NIPaR- Norsk Intensiv- og pandemiregister, og i tillegg deskriptive data når det gjelder økonomi. Disse er innhentet fra Kirurgisk Divisjon sine budsjetter. For å vurdere ressursbruken ble data som liggetid, ventilatortid og NEMS brukt, i tillegg til DRG og budsjettall. Vår sentrale kvalitetsindikator er overlevelse. Perioden vi undersøkte, og har definert som første bølge, var 10/3- 30/6 2020. Vi sammenliknet pasientinnleggelsene på intensiv i første Covid-19 bølge med samme tidsperiode i 2019. Samtidig som vi så på innleggelsene på intensivavdelingen, så vi også på de intensivpasientene som i disse periodene ble behandlet ved postoperativ seksjon. Resultater Totalt behandlet Ahus 51 Covid-19 intensivpasienter på intensiv under første bølge av pandemien. Mortaliteten for Covid-19 intensivpasientene var lav (14%), og betydelige lavere enn det vi forventet. Erfaringer fra Kina viste på dette tidspunktet en mortalitet på > 50% for pasienter behandlet på intensivavdelinger. Covid-19 intensivpasientene på Ahus hadde lengre liggetid på intensiv enn de øvrige intensivpasientene, og lengre behandlingstid på ventilator. Omdisponering av personale og allokering av ressurser til intensiv medførte kanselleringer av flere operasjoner, og totalt var det en reduksjon på 600 operasjoner i månedene mars-juni sammenliknet med 2019. Kansellering av operasjoner førte til et inntektstap på 38 millioner for denne perioden. Det var økte kostander spesielt relatert til den økte bemanningen, totalkostnaden til variabel lønn i perioden var på 20 millioner kroner. Med tapte inntekter og økte kostnader var det for mars-juni et totalt tap på 55 millioner kroner for Kirurgisk Divisjon. Konklusjon Utvidelse av intensivkapasiteten på Ahus intensiv som var nødvendig for å håndtere Covid-19 intensivpasientene medførte stor grad av omdisponering av personale, og nedtrekk av operasjonsaktivitet. Det var gode behandlingsresultater for både Covid-19 intensivpasientene og de øvrige intensivpasientene. Det krevde mye ressurser å få det til, og det medførte kansellering av et stort antall operasjoner