Kunnskapsformer ved det kommende profesjons- og arbeidslivsrettede Universitetet på Vestlandet: en kvalitativ dokumentanalyse

Denne masteroppgaven ser på Høgskulen på Vestlandet (HVL) sine ambisjoner om å omgjøres til Universitet på Vestlandet, og i denne sammenhengen undersøkes kunnskapsformer som kan forstås hos det kommende universitetet. Hensikten for masterarbeidet har vært å undersøke og sette lys på hvordan kunnskapsformer ved det kommende universitet kan forståes i lys av lærerutdanningen som en profesjonsutdanning. Videre var det et ønske om at dette kunne sette lys på lærerutdanningen på en måte som kunne bidra positivt fremover for utvikling av en lærerutdanningen med musikk som fordypningsfag, i lys av kunnskapsformene som kan forstås ut i fra strategien til HVL for perioden 2019-2023 (Høgskulen på Vestlandet [HVL], 2018), i den grad det kommer frem av dette prosjektet. For min personlige del har hensikten med masteroppgaven vært å få større kunnskap om og innblikk i hva kunnskap er, hvordan forskjellig type kunnskap skiller seg fra hverandre, hvordan den kommer til syne, og hvordan man kan forså kunnskap som premissgivense og som grensesettende for hva som kan læres og videre utøves gjennom handling, noe som spesielt er aktuelt i en profesjonsuntdanning som lærerutdanningen er. Jeg sitter også igjen med en innsikt om kunnskap som jeg i mitt fremtidige læreryrke er glad for å ha tilegnet meg, da en stor det av lærerjobben handler om at elevene mine skal tilegne seg ulike definerte kunnskaper, ferdigheter og kompetanser. Jeg har da en dypere innsikt i kunnskapsformer nå, og dette kan komme til å bidra positivt inn i hvordan jeg tilnærmer meg læring av kunnskap og en bevissthet rundt hvordan grunnskolen tilnærmer seg kunnskapsbegrepet i arbeid på ulike nivå i skolen. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan kan kunnskapsformer studentene blir presentert for i det kommende Universitetet på Vestlandet bli forstått i lys av lærerutdanning som profesjonsutdanning? Jeg har to forskningsspørsmål som lyder: Hvilke aristoteliske kunnskapsformer er det mulig å identifisere i Høgskulen på Vestlandet sin strategi for 2019-2023? Og Hvilket forhold fremtrer mellom kunnskapsformene i overordnet strategidokument og lærerutdanning som profesjon med musikk som fordypningsfag? For å få svar på problemstillingen har jeg undersøkt styrende dokument fra HVL, som er HVL sin Strategi 2019-2023 (HVL, 2018). For å undersøke dette dokumentet har jeg gjennomført en dokumentanalyse med å hentet inspirasjon fra hvordan Jóhannesson (et al., 2011) bruker analysenøkler for å identifisere innholdet i teksten i en islandsk læreplananalyse. For å kunne sette dette i et teoretisk perspektiv, har jeg valgt å trekker inn teori fra Aristoteles tre ulike kunnskapsformer, profesjonsteori for å skape en forståelse av kunnskapsformene i lys av en profesjonsutdannning og Frede V. Nielsen (1998) sin ars- og scientia modell. I tillegg har jeg med tre ulike danningsteorier som en utvidelse av kunnskapsformene til Aristoteles. Det som peker seg ut som funn fra min studie er: 1) Det er mulig å forstå alle de tre aristoteliske kunnskapsformene i HVL sin strategi gjennom min analyse. De blir vektlagt i ulik grad. Den kunnskapsformen som jeg finner i størst grad gjennom strategien for 2019-2023 er episteme. Det er et gjennomgående stort fokus på forskning i strategien (HVL, 2018). Hvis man skal forstå ars- og scientia-modellen til Frede V. Nielse (1998, s. 110) i lys av kunnskapsformen, vil musikkfaget ved lærerutdanningen ha en tyngst vektlegging av fagets vitenskapelige dimensjon. 2) Episteme er ikke den eneste kunnskapsformen, men kan forstås å stå i et samspill med kunnskapsformen techne og fronesis ut i fra analysen. Dette samspillet er positivt for hvordan den teoretiske og vitenskapelige kunnskapen kan dras nytte av i en profesjonsutdanning som lærer med musikk som fordypningsfag. 3) Jeg forstår det som tjenlig for det fremtidige profesjons- og arbeidslivsrettede Universitetet på Vestlandet med et sterkere fokus på kunnskapsformen fronesis enn det jeg kan finne i analysen, og at fronesis er i godt samspill med techne og episteme. Jeg håper mitt prosjekt kan være med å skape en større bevissthet rundt hvordan man kan forstå sammenhengen mellom en profesjonsutdanning som lærer og kunnskapsformer som vektlegges i den. Og at prosjektet kan bidra positivt inn i en større debatt om utvikling av lærerutdanningen som profesjonsutdanning og sammenhengen mellom dens forskjellige kunnskapsmessige innhold, med særlig fokus på et kritisert gap mellom teori og praksis