Hvordan kan sykepleiere hjelpe pasienter å ivareta sin seksualitet etter å ha fått anlagt en tarmstomi?

SAMMENDRAG Bakgrunn: Bakgrunn for valg av tema er vårt interesseområde rundt temaet seksualitet. Etter våre erfaringer fra praksisperioder har vi fått inntrykk av at pasienters seksuelle helse i etterkant av å få anlagt stomi ikke får nok oppmerksomhet. Grunnene til dette kan være mange, og det er noe vi ønsker å undersøke nærmere i oppgaven. Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere hjelpe pasienter i å ivareta sin seksualitet etter å ha fått anlagt en tarmstomi? Hensikt: Hensikten med bacheloroppgaven er å undersøke behovet for undervisning og veiledning til pasienter med tarmstomi, basert på en forståelse av hvilke konsekvenser stomi kan ha for menneskets seksualitet og dets kroppsbilde. Metode: Vi har tatt i bruk en litteraturstudie og har valgt å fordype oss i tre vitenskapelige forskningsartikler, faglitteratur innen emnet og pensum fra bachelorstudiet som vi mener er relevant i forhold til vår oppgave. Deretter vil vi trekke linjer opp mot praksisfeltet. Det er dermed ingen ny vitenskap som blir presentert i vår bacheloroppgave. Resultater: Resultatene viser at de fleste pasienters seksualliv blir negativt påvirket etter å ha fått anlagt stomi. Det viser seg at sykepleier ikke informerer og veileder pasientgruppen i en tilstrekkelig grad. Det finnes flere ulike årsaker til at seksualitet blir neglisjert i et behandlingsforløp. Deltakerne i studiene peker på at tarmstomien fører til forskjellige utfordringer angående normal seksuell utfoldelse, og at prosessen ved å gjenoppta deres seksualitet krever veiledning og informasjon fra sykepleiere og annet helsepersonell. Kunnskap om seksualitet etter å ha fått anlagt stomi og de utfordringer det medfører er helt essensielt for pasientgruppen å ha i bunn for å tilfredsstille deres behov på best mulig måte. Konklusjon: Vi konkluderer med at sykepleiere har behov for økt kompetanse gjennom ulike hjelpemetoder for å bevare seksualitet i pasientomsorgen. Sykepleier har et hovedansvar i å informere og veilede pasienter om mulige komplikasjoner og utfordringer for å ivareta deres seksualitet. Basert på våre funn bør retten til et velfungerende seksualliv vurderes på lik linje med retten til å få dekket andre helt grunnleggende behov