Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i et kjønns- og likestillingsperspektiv. Utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse

Rapporten beskriver innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre innenfor utdanning, arbeid og samfunnsliv i et kjønns- og likestillingsperspektiv. Formålet er å gi en samlet fremstilling, som gjør det mulig å se likestillingssituasjonen på ulike arenaer i sammenheng. Innvandrere i Norge er en svært mangfoldig gruppe. Ulik landbakgrunn, botid og generasjon har stor betydning for hvordan kvinner og menn innretter seg i samfunnet. Oppfatninger, tradisjoner og kjønnsroller endrer seg også over tid og over generasjoner. Utdanningssystemet er en viktig samfunnsarena for å sikre inkludering og likestilling. Det er her barn og unge tilegner seg språk, kunnskap, erfaringer, kompetanse og holdninger som senere gir grunnlag for deltakelse i yrkeslivet og samfunnet for øvrig. Vi finner stadig flere innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i norske klasserom og forelesningssaler. Det er tydelige kjønnsforskjeller. Jenter får bedre resultater i grunnskolen, fullfører videregående opplæring og utdanner seg i større grad enn gutter, uavhengig av innvandrerbakgrunn. I høyere utdanning er norskfødte med innvandrerforeldre overrepresentert på farmasi, odontologi og medisin og dette gjelder kvinner spesielt. Innvandrermenn velger oftere sykepleierutdanningen enn andre menn og det er vanligere for norskfødte kvinner med innvandrerforeldre enn andre kvinner å velge bachelor i naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Blant innvandrere er kvinner i flertall både blant dem uten utdanning og kun grunnskole, og blant dem med høyere utdanning. Det er stor sosial mobilitet gjennom utdanning blant innvandrere og særlig blant innvandrernes barn. Hvilken betydning har dette for deres vei inn i arbeidslivet? Andelen sysselsatte er lavere blant personer med innvandrerbakgrunn enn i befolkningen ellers. Sysselsettingsandelen er også høyere blant menn enn kvinner for alle aldersgrupper uansett innvandringsbakgrunn. Unntaket her er blant norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 20-24 år og 25-29 år, der det er en noe høyere sysselsettingsandel blant kvinner enn blant menn. Kvinner med innvandrerbakgrunn er i flertall blant de som tar høyere utdanning i dag. Hva skjer etter endt utdanning og etter at de unge kvinnene får barn? To år etter fødsel er det høyest andel av kvinner uten innvandringsbakgrunn som er sysselsatte. Andelen er lavere blant de norskfødte kvinnene med innvandrerforeldre og lavest blant innvandrerkvinnene. Etter fem år er imidlertid andelen blant innvandrerkvinner betydelig høyere. Blant kvinner uten innvandrerbakgrunn og blant norskfødte med innvandrerforeldre, hvor andel sysselsatte i utgangspunktet er høyere etter to år, ser vi ikke like store forskjeller etter fem år. Landbakgrunn, utdanningsnivå og om kvinnene var i jobb det året de fikk barn har stor betydning for sysselsetting etter barnefødsler for alle grupper. En forutsetning for et velfungerende og inkluderende samfunn er at alle får lik mulighet til å delta på like vilkår. For eksempel ved valg, i organisasjonslivet, i styrer og andre arenaer der det utøves makt. Kvinner med innvandrerbakgrunn har ved de siste valgene hatt høyere valgdeltakelse enn menn og valgdeltakelsen blant unge kvinner har økt mer enn blant unge menn. Hvis dette mønsteret fortsetter, vil kjønnsforskjellene i valgdeltakelse øke ved fremtidige valg. Blant kommunestyrerepresentantene med innvandrerbakgrunn er kjønnsfordelingen jevnere enn blant alle representanter sett under ett. Innvandrere er underrepresentert i styrer i næringslivet og i borrettslag. Hverken i hele befolkningen eller blant innvandrere har kvinner tilegnet seg lederroller i styrene, og er kun representert som styremedlemmer