Hvordan kan sykepleier hjelpe pasienter med alvorlig psykisk lidelse til økt motivasjon for fysisk aktivtet

Bakgrunn: Rundt halvparten av befolkningen vil i løpet av livet få en psykisk lidelse som er behandlingstrengende, de vanligste diagnosene er depresjoner, angstlidelser og misbruk av rusmidler. Den hyppigst brukte behandling er samtale terapi og medikamentell behandling. Effekten av fysisk aktivitet er godt dokumentert hos personer med milde til moderate depresjoner og kronisk tretthetssyndrom. Det kan også være nyttig ved panikklidelse, generalisert angstlidelse, schizofreni, kroniske smertetilstander og alkoholisme. Fysisk aktivitet gir gunstige virkninger på flere plan hos personer og er et kostnadseffektivt tiltak Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan sykepleier kan hjelpe pasienter med alvorlig psykisk lidelse til økt motivasjon for fysisk aktivitet. Metode: Vi har brukt integrativ litteratoversikt som metode for denne oppgaven, og har brukt oppdatert fag og forsknings litteratur for å belyse vår hensikt. Vi har valgt fire artikler, hvor to har pasient perspektiv og to har sykepleierperspektiv. Resultat: Hvordan sykepleier opplever sin egen rolle med tanke på å motivere pasienter med alvorlig psykisk lidelse til økt fysisk aktivitet. Sykepleierne hadde liten tro på effekten av trening på alvorlig psykisk lidelse. Studie av effekten motivasjonsgrupper med pasienter med schizofreni lidelser kontra kontroll grupper uten motivasjonsgrupper. Studiene viste en viss effekt av motivasjonsgrupper sammenlignet med kontrollgruppen. Diskusjon: Studiene som ble gjennomført er korte, og har flere mangler som gjør at det er vanskelig å kunne dra slutninger ut ifra resultatene. Resultatene viser derimot en trend, at motivasjonsgrupper har en viss effekt på deltagelse og utholdenhet i fysisk aktivitet. Konklusjon: Det trengs mer og lengre forskning for å kunne si om motivasjonsgrupper har en effekt på deltagelsen i fysisk aktivitet hos pasienter med schizofreni