Spatial Analysis of Protected Area Effectiveness in Safeguarding Global Biodiversity

Internasjonale avtaler har ansporet til den raske utvidelsen av beskyttede områder i et forsøk på å stoppe og til og med reversere pågående tap av biologisk mangfold. Utryddelser fortsetter imidlertid med kritiske hastigheter, selv når målene for global beskyttet områdedekning er nådd. Når biologisk mangfold fortsetter å synke, ivaretar ikke verneområder det biologiske mangfoldet effektivt. I denne studien finner jeg at det i dag er en høyere grad av sårbarhetsvektet artsrikdom utenfor verneområder i nesten halvparten av 64 biogeografiske enheter. I tillegg er godt dokumenterte taxaer som fugler og pattedyr mer omfattende beskyttet enn mindre dokumenterte taxa inkludert amfibier. Å bruke vitenskapelig støttede indikatorer som sårbarhetsvektet artsrikdom for å velge fremtidige områder for beskyttelse er avgjørende for å snu negative biologiske mangfoldstrender. Jeg har presentert de øverste 30 % av artsrike områdene innenfor hvert biomerik som, i kombinasjon med fremtidig analyse av andre indikatorer, kan tjene som grunnlag for prioritering i bevegelsen mot Action Target 3 i post-2020-rammeverket, som krever beskytte 30 % av planeten innen 2030