Å bevisstgjøre kjønn for å oppheve kjønn. Innlemmelse av maskulinitet i feminisme.

I kjølvannet av en rekke festivalovergrep i Sverige sommeren 2016 ble ideen om Killmiddag født. Grunnlegger av den svenske likestillingsorganisasjonen Make Equal, Ida Östensson, oppfordret svenske menn til å snakke med hverandre om hva som kunne gjøres for å stoppe overgrepene. På Killmiddag møtes menn over en middag og prater seg gjennom samtaleguider om temaer som vennskap, kjærlighet og sex. Ambisjonen er «att ge killar och män chansen att börja med sig själva i kampen för ett jämställt och jämlikt samhälle» (Killmiddag, i.d.). I invitasjonen til tiltaket fremheves problemer som ofte rammer menn, slik som ensomhet og lite tid med sine barn. Killmiddag er både et initiativ som lar menn engasjere seg i feministisk praksis, i tillegg til at menns utfordringer blir løftet frem. Gjennom kvalitativ analyse av fem dybdeintervjuer med svenske menn som har deltatt på Killmiddag diskuterer jeg problemstillingen: «Hvordan oppfatter deltagere på Killmiddag menn og maskuliniteten sin plass i feministbevegelsen?» Analysen er inspirert av fenomenologi og hermeneutikk, og struktureres etter tre hovedtemaer: (1) forestillinger om kjønn, (2) syn på likestilling, og (3) Killmiddag som likestillingstiltak. Gjennom analysen identifiserer jeg noen hovedfunn. Deltakerne oppfatter maskulinitet som negativt. De anerkjenner sine privilegier som menn, men samtidig opplever de at det ikke er plass til menns utfordringer i samtalen om likestilling mellom kjønnene. Jeg tolker at deres forståelse av maskulinitet er forankret i det hegemoniske maskuline ideal (Connell, 1995/2005). Dette idealet er ikke forenelig med feministisk praksis, ettersom denne formen for maskulinitet underordner både kvinner og andre maskuliniteter. Ettersom dette er informantenes forståelse av det som er mannlig, opplever de ikke at maskulinitet har plass i feminismen. Informantene legemliggjør egenskaper knyttet til femininitet, som jeg tolker som en form for feministisk praksis. Videre er deltakernes oppfatning av likestilling preget av binær kjønnsdiskurs (Butler, 1990;2004). Dette fører til at de ikke opplever menns utfordringer som del av likestillingsprosjektet. Til slutt argumenterer jeg for at deltakerne involverer seg i feminisme ved å bli bevisste på egen kjønnspraksis. På grunn av maskulinitets posisjon som nøytral og universell, er bevisstgjøring elementært for at menn skal kunne ha mulighet til å gjøre kjønn mindre relevant i interaksjon