Notat; Bruk av tynnslipanalyser sett opp mot andre undersøkelser av steinmaterialer

Tynnslipanalyse av bergarter kan være et nyttig hjelpemiddel for å evaluere målte bergartsegenskaper, men det krever minimum 2-6 tynnslip fra hver forekomst for å dekke mulig variasjoner i bergarten. Viktige egenskaper for en bergarts mekaniske styrke er blant annet mineralkornstørrelse og -fordeling, innhold og orientering av glimmer, tilstedeværelsen av mikrosprekker, innhold av bløte mineraler totalt og kontaktflaten mellom de ulike mineralkornene. Korrelasjon mellom mekaniske styrkeparametere, slik som Los Angeles-verdi og Micro-Devalverdi, krever en kvantifisering av de nevnte egenskapene, noe som ofte er vanskelig og tidkrevende. Tynnslipanalyse fungerer derfor best som støttefunksjon til arbeidet med å vurdere en bergarts kvalitetsegenskaper. I henhold til norsk regelverk skal tynnslipanalyse utføres for alt tilslag som skal benyttes i betong, der sand, singel og pukk fra produsert materiale skal undersøkes. Tynnslipanalyse er spesielt viktig med tanke på å vurdere potensiell alkalireaktivitet i bergartene, der kornstørrelsen, teksturen og mengden kvartsmineraler (SiO2) er avgjørende for reaktiviteten. Tynnslipmikroskopi brukes i Norge stort sett som eneste metode for å klassifisere tilslagsreaktivitet, i motsetning til i de fleste andre land der det benyttes ulike ekspansjonstester. To supplerende ekspansjonsmetoder er imidlertid også inkludert i det norske regelverket. Tynnslipanalyse kan også gi en indikasjon på glimmerinnholdet i bergarten. Høyt glimmerinnhold i sandfraksjonen vil gjøre betongen mer vannkrevende. Svovelinnholdet i bergarter er en kritisk parameter for om tilslaget kan benyttes i betong, og dette bestemmes våtkjemisk. Tynnslipteknikken kan imidlertid bidra til å vise hvilke bergartstyper som har høyt svovelinnhold. Dette kan gi viktig forskningsmessig informasjon, i tillegg til at det kan muliggjøre selektiv drift i et pukkverk. Tynnslipanalyse brukes også som et støtteverktøy ved ingeniørgeologiske undersøkelser, og analysemetoden har vist seg å være nyttig i denne sammenheng. Dette gjelder for eksempel ved forundersøkelser av potensielle nye pukkverk eller av tunneltraseer med tanke på bruk av tunnelmasser til betongformål. Tynnslipanalyser kan i mange tilfeller også være med på å forklare årsaker til/underbygge oppnådde laboratorieresultater for bergartsprøver. Samlet sett er undersøkelser i mikroskop et meget godt, kvalitativt verktøy. Ved bruk av ulike typer slip, for eksempel ved å supplere med polerte tynnslip for opake faser/kismineraler og kombinasjons-slip med fluoriserende epoksy som får fram blant annet mikroriss og tegn på forvitring, kan man få svar eller indikasjoner på en rekke materialtekniske og bestandighetsmessige forhold.publishedVersio