Vurdering av konsekvensene for fugl i Giæverbukta i Tromsø med skissert VAO løsning

Jacobsen, K.-O. 2022. Vurdering av konsekvensene for fugl i Giæverbukta i Tromsø med skissert VAO løsning. NINA Rapport 2145. Norsk institutt for naturforskning. Statens vegvesen (SSV) jobber med reguleringsplan E8 Flyplasstunellen i Tromsø som blant annet innebærer tunnel fra Breivika til Giæverbukta, og ønsker i denne forbindelse en vurdering knyttet til foreslått løsning for VAO (Vann, avløp og overvann) i Giæverbukta. Den planlagte VAO-løsningen til SSV innebærer at man legger første delen av de to utløpsbekkene i Giæverbukta i rør. Vannet vil bli ført videre i en kanal til sjøen, men blir også fylt opp av saltvann/brakkvann ved flo. Det vurderes om kanalen skal være åpen eller lukket. Resten av den indre delen av Giæverbukta vil så bli fylt ut med stein- og jordmasser. Giæverbukta er i dag et område som blir brukt av mange fugler gjennom ulike deler av året. Området har imidlertid størst betydning for opptil 200 stokkender som overvintrer innerst i bukta. I forhold til de nye veiplanene og en mulig utvidelse av rullebanen, er det med hensyn til flysikkerhet ønskelig at Giæverbukta blir lite attraktiv for fugler i fremtiden. I dag flyr eller svømmer stokkendene inn og ut av Giæverbukta langs vannspeilet/fjæra. De er i stand til å lette med bratt oppstigning, i likhet med andre gressender. Dersom man bygger ut vei og rullebane som planlagt, men ikke gjør noen tiltak i forhold til fuglene, er det sannsynlig at fuglene som i dag oppholder seg innerst i Giæverbukta vil kunne velge å krysse rullebanen på vei inn og ut av området. Dette siden den nye veien som skal krysse ytterst i Giæverbukta vil kunne fungere som en ny barriere. Uten noen tiltak vil de planlagte utbyggingene derfor kunne medføre økt fare for birdstrikes ved lufthavnen. Hvis man legger bekkene i rør, etablerer en kanal til sjøen, og fyller på med stein- og jordmasser vil det medføre at det mye brukte overvintringsområdet for opptil 200 stokkendene innerst i Giæverbukta forsvinner. I tillegg vil kanalområdet bli mindre attraktivt for andre fuglearter, avhengig av hvilken løsning som velges. Det er en del usikkerhet om hvilke tiltak som er tilstrekkelig for å fjerne fuglene, og spesielt stokkendene. Siden det er noen år fram i tid for når man setter i gang med veibyggingen, foreslår vi at man prioriterer å legge den innerste bekken i rør, fyller igjen området med stein- og jordmasser, og fjerner skogen rundt. I tillegg bør man stoppe tilførsel av kloakk fra utløpene fra Jekta/K1. Man bør så følge opp med et 3-årig overvåkingsprogram for å dokumentere effektene fra tiltakene på fuglelivet her. Hvis fuglene bare har flyttet litt lengre ut i bukta, bør man vurdere å gjennomføre ytterligere tiltak som etablering av kanal. Dersom stokkendene blir tvunget vekk fra Giæverbukta på vinteren, vil de nok ta i bruk alternative lokaliteter. Vi tror derfor ikke at stokkandbestanden i Tromsøområdet vil bli negativt påvirket av at en overvintringslokalitet forsvinner, da det finnes alternative lokaliteter som tilfredsstiller artens behov.Jacobsen, K.-O. 2022. Assessment of the consequences for birds in Giæverbukta in Tromsø with the outlined VAO solution. NINA Report 2145. Norwegian Institute for Nature Research. The Norwegian Public Roads Administration (SSV) is working on zoning plan E8 The airport tunnel in Tromsø, which includes a tunnel from Breivika to Giæverbukta, and in this connection wants an assessment related to the proposed solution for VAO (Water, drainage and surface water) in Giæverbukta. The planned VAO solution for SSV involves laying the first part of the two outlet streams in Giæverbukta in pipes. The water will be carried further in a channel to the sea, but will also be filled up with salt water / brackish water at high tide. It is considered whether the channel should be open or closed. The rest of the inner part of Giæverbukta will then be filled with rock and soil masses. Giæverbukta is today an area that is used by many birds throughout different parts of the year. However, the area is most important for up to 200 Mallards that overwinter in the inner part of the bay. In relation to the new road plans and a possible expansion of the runway, it is desirable with regard to flight safety that Giæverbukta will be unattractive to birds in the future. Today, the Mallards fly or swim in and out of Giæverbukta along the water surface / shore. They are able to ease with steep ascents, like other dabbling ducks. If the road and runway are expanded as planned, but no measures are taken in relation to the birds, it is likely that the birds that currently live in the innermost part of Giæverbukta will be able to choose to cross the runway on their way in and out of the area. This is because the new road that will cross the outermost part of Giæverbukta will be a new barrier. Without any measures, the planned developments could therefore lead to an increased risk of bird strikes at the airport. If you lay the streams in pipes, establish a channel to the sea, and fill in with rock and soil masses, it will mean that the much-used overwintering area for up to 200 Mallards in the innermost part of Giæverbukta disappears. In addition, the channel area will be less attractive to other bird species, depending on which solution is chosen. There is some uncertainty about what measures are sufficient to remove the birds, and especially the Mallards. Since it is a few years ahead of time when starting road construction, we suggest that they prioritize laying the innermost stream in pipes, filling the area around with rock and soil masses, and removing the surrounding forest. In addition, the supply of sewage from the outlets from Jekta / K1 should be stopped. One should then follow up with a 3-year monitoring program to document the effects of the measures on birdlife here. If the birds have only moved a little further out into the bay, further measures such as establishing a channel should be considered. If the Mallards are forced away from Giæverbukta in the winter, they will probably use alternative locations. We therefore do not believe that the Mallard population in the Tromsø area will be negatively affected by the disappearance of an overwintering locality, as there are alternative localities that satisfy the species' needs