Ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2021

Solem, Ø., Havn, T.B., Olstad, K., Ulvan, E.M. & Bøe K. 2022. Ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2021. NINA Rapport 2046. Norsk institutt for naturforskning. Høsten 2021 ble det gjennomført ungfiskundersøkelser ved elektrisk fiske på 29 stasjoner i Drivavassdraget. Formålet med undersøkelsene er å kartlegge og overvåke bestandene av ungfisk av laks og aure, samt artshybrider av disse. I tillegg følges utviklingen av Gyrodactylus salaris-infeksjonen på laksunger og artshybrider mellom laks og ørret. Undersøkelsene er viktige for å få kunnskap om hvordan opprettelsen av fiskesperra ved Snøvassmelan i 2017 påvirker bestandene av laks og aure. Sperra ble opprettet for å redusere strekningen som skal behandles mot G. salaris. På de 22 stasjonene som er undersøkt årlig i de siste seks årene ble det fanget 624 aure, 36 laks og sju artshybrider. Stasjonene er spredt i anadrom del av vassdraget, og et utvalg av dem er brukt i tidligere undersøkelser. På de 15 stasjonene oppstrøms fiskesperra ble det fanget 103 aureunger. Det ble ikke funnet laksunger eller artshybrider på stasjoner oppstrøms fiskesperra i 2021. Dermed er det ingen indikasjoner på at voksen laks har klart å passere fiskesperra for å gyte etter at den ble etablert i 2017. På de sju faste stasjonene nedstrøms fiskesperra ble det fanget 521 aurer, 36 laks og sju artshybrider. Alle artshybridene ble identifisert ved hjelp av genetiske analyser, og blant de sju hybridene var det bare parr (1+ og 2+). Det ble funnet både årsyngel og parr (≥1+) av laks. Tettheten av årsyngel og lakseparr på de sju faste stasjonene nedstrøms sperra var henholdsvis 4,6 og 3,5 per 100 m2. Tettheten av laksunger oppstrøms sperra var null. Dette gir ett lavt samlet gjennomsnitt på de 22 faste stasjonene som har blitt avfisket årlig siden 2016 på 1,5 årsyngel og 1,1 lakseparr per 100 m2.Dette er omtrent på samme lave nivå som 2020. De lave tetthetene av laksunger i Driva i 2021 tyder på at det ikke har skjedd noen vesentlig endring i vert-parasittforholdet mellom laks og G. salaris etter at parasitten ble introdusert til vassdraget på slutten av 1970-tallet. I 2021 var ungfiskbestanden av aure dominert av årsyngel og ettåringer både opp- og nedstrøms fiskesperra. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel og parr i vassdraget sett under ett var henholdsvis 29,4 og 9,7 individer per 100 m2 på de 22 stasjonene som er blitt avfisket hvert år siden 2016. Tetthet av årsyngel var som i tidligere år svært lav oppstrøms sperra (6,6 individer per 100 m2). Nedstrøms sperra økte tetthet av årsyngel av aure fra 32,8 individer per 100 m2 i 2020 til 78,3 individer per 100 m2 i 2021. Dette er det høyeste som er registret i denne delen av vassdraget i perioden 2010-2021. Tetthet av aureparr på områdene opp- og nedstrøms fiskesperra var henholdsvis 4,0 og 21,9 individer per 100 m2 i 2021. Oppstrøms sperra var dette på samme lave nivå som i 2020 (6,4 individer per 100 m2), mens det nedstrøms var en liten nedgang fra 2020 (25,9 individer per 100 m2). Det lave antallet årsyngel av aure ovenfor fiskesperra skyldes trolig at det i perioden 2017 - 2020 kun er årlig sluppet opp mellom 150 og 250 gytefisk av sjøaure forbi fiskesperra. For å fjerne G. salaris på strekningen nedenfor fiskesperra er det planlagt å gjennomføre en fullskalabehandling av elva i 2022 og 2023 ved bruk av klor (kloramin). I august 2021 ble det gjort en testbehandling i Driva der kloramin ble dosert ut på fem punkter i hovedelva, i kraftverksvannet fra Driva og Grøa kraftverk og i et utvalg sidevassdrag. For å undersøke effekten av behandlingen på fisk og G. salaris ble det i tillegg til de 22 stasjonene som er blitt undersøkt hvert år siden 2016, også gjennomført elektrisk fiske på sju ekstrastasjoner nedstrøms fiskesperra før (august) og etter (september) testbehandlingen av vassdraget. På de sju ekstrastasjonene nedstrøms fiskesperra som ble undersøkt i august var 178 av 212 laks (prevalens 84,0 %) infisert med G. salaris. De infiserte fiskene hadde i gjennomsnitt 89,3 parasitter hver. Etter behandlingen, i september, ble det totalt fanget 205 laks på de sju ekstrastasjonenen og de sju stasjonene som er undersøkt årlig siste seks år og som er lokalisert på strekningen mellom sperra og utløpet. Det ble ikke funnet noen G. salaris på fisken. Resultatene fra elfiskeundersøkelsene ga dermed en sterk indikasjon på at klorbehandlingen hadde svært god effekt på infeksjonen ved de konsentrasjoner og det tidsforløpet som ble benyttet. Tetthet av både årsyngel og aureparr var for de sju ekstra stasjonene som ble avfisket nedstrøms fiskesperra både i august og september omtrent på samme nivå som for de sju stasjonene som er blitt avfisket hvert år siden 2016 i denne delen av Driva. Elfiskestasjonene på strekningen mellom Falebrua og utløpet av Driva kraftverk har de senere år hatt lave tettheter av årsyngel av både laks og aure. Dette på tross av at det trolig har vært mer gytefisk av både laks og sjøaure i disse områdene i denne perioden sammenliknet med perioden før fiskesperra ble ferdigstilt. Tettheten av ungfisk av aure er i tillegg lavere på stasjonene på denne elvestrekningen enn på elfiskestasjonene nærmere sjøen. Vannstandsmåleren ca. 11 km nedenfor Driva kraftverk viser at elva i perioder senkes enten tett opp til eller langt mer enn de maksimale 13 cm per time som er anbefalt. Trolig er senkningshastigheten enda større nær kraftverket, slik at virkningen på ungfisk, spesielt årsyngel, sannsynligvis er høyere i områdene mellom utløpet av kraftverket og Falebrua. Ungfiskundersøkelsene som er gjennomført i perioden 2010-2021 utgjør en sammenhengende tidsserie. Videre undersøkelser vil kunne avdekke eventuelle effekter av opphopning av gytefisk nedenfor sperra. Ovenfor sperra skal undersøkelsene bekrefte at ingen laks har passert sperra og gytt, og at aurens rekruttering henger sammen med antallet gytefisk av sjøaure som slippes opp. En kontinuerlig overvåking i et stasjonsnett over tid er også viktig for å følge utviklingen i ungfiskbestandene. Dette gjelder spesielt for aure i de delene av vassdraget ovenfor fiskesperra som nå knapt produserer ungfisk. Overvåkingen vil kunne gi verdifulle data med tanke på videre forvaltning av laks- og sjøaurebestanden i vassdraget. Selv om det fra 2018 ble iverksatt omfattende tiltak for å øke antallet sjøaure som slippes over fiskesperra, er antallet fortsatt lavt. For å sikre en tilstrekkelig gytebestand av sjøaure anbefales det derfor at fredningen av sjøaure i elvefisket (innført fra fiskesesongen 2017) videreføres, og at det eventuelt utvides til totalfredning av all fisk i elva etter 1. august for å redusere mulige negative effekter av fang og slipp på sjøaurebestanden. Det anbefales også å vurdere utvidelse av fredningen i sjø