Growth curve from lamb to adult ewe, in Norwegian White Sheep, observed as daughter’s carcass weight : genetic variation between sires, heritability and correlation between ages, with the effect of lamb born on the ewe’s own carcass weight

For å forhindre en ytterligere økning av voksenvekt på norsk kvit sau ble det i denne oppgaven studert gjennomsnittlig vekstutvikling fra lam til søye, samt om ulike fedre gir døtre med ulike vekstkurver. Slaktevekt registrert på slakteriet ble brukt for å representere kroppsstørrelse. I tillegg undersøkte en hvilken effekt slaktemåned har på slaktevekt (kg), og hvilken effekt reproduksjon første leveår har på slaktevekt (kg). Det opprinnelige datasettet bestod av data fra Sauekontrollen og inneholdt samtlige data fra værringer i årene 2000 – 2021. Ut fra dette ble det generert tre ulike datasett, til de tre ulike problemstillingene. Både gjennomsnittlig slaktevektskurve og utvikling i slaktevekt for hver far ble modellert ved bruk av Lengendrepolynomer ved 0te – 3dje grads orden, i en farmodell. Modellene ga gjennomsnittlig utvikling i slaktevekt med alder, men estimerte også genetisk variasjon, arvegrader, og korrelasjoner, alt langs aldersgradienten fra 50 dager til 7 år. Avlsverdier for fedre ble estimert langs samme datter aldersgradient. Resultatet av analysene viste at slaktevektinformasjon kan ha et potensiale i avlsprogrammet for norsk kvit sau. Det ble estimert en arvegrad på 0,12, på slaktevekt ved 154 dagers alder, som i dag er seleksjonstidspunktet for norsk kvit sau, samt genetisk variasjon på 1,05. Den genetiske korrelasjonen mellom vekt på slaktelam ved 154 dag og søyer ved 730 dager, ble beregnet til 0,33. Effekten av slaktemåned er signifikant og bør korrigeres for ved beregning av avlsverdier. Effekten av økt lammetall ved første lamming var på 0,19 kg slaktevekt per merkede lam og er en effekt som bør sees nærmere på. Det ble laget en gjennomsnittlig vekstkurve, de 15 fedrene med flest døtre ble valgt ut for å illustrere hvordan fedre avviker genetisk fra gjennomsnittkurven. Resultatet viste genetisk variasjon i avviket fra den gjennomsnittlige vektskurven, og indikerer også at ulike fedre gir ulik form på vekstkurver, noen mer hensiktsmessige enn andre. Genomisk seleksjon er allerede implementert i avlsprogrammet for norsk kvit sau og man vil derfor mer effektivt kunne selektere for maternale egenskaper, som for eksempel voksenvekt. Dette er en effekt som har en sterk påvirkning på fôr- og ressurseffektivitet for lammeproduksjon, samt for holdbarhet, og bør være en egenskap å prioritere i avlen. Moderate eller lave korrelasjoner mellom slaktevekt for lam vs. voksne søyer viser at seleksjon mot økte voksenvekter vil muliggjøre fortsatt seleksjon for rask lammetilvekst.To prevent a further increase in adult body weight of Norwegian White Sheep, this study focuses on weight development from lamb to grown ewe, and studies potential differences in genetic daughters’ growth curves from different sires. This study uses information on carcass weight from abattoirs and carcass weight is thus a proxy for body weight. In addition, the effect of season at slaughter related to carcass weight and the ewe’s own first reproductive effort are studied on subsets of the data. Datasets for the analyses contained information from The Norwegian Sheep Recording scheme (“Sauekontrollen”), with data from farms that were members of ram evaluation rings for the years 2000 – 2020. From this it was generated three datasets for the three different thesis statement. Sire model were used to model the mean curve for carcass weight and the development for carcass weight to each sire. Effect of slaughter age in days were modelled as continuous using 0th to 3rd order Legendre polynomials for ages 50 days to 7 years, effect of time of year and own reproduction, as well as genetic parameters (genetic variation and heritability, genetic correlations between different slaughter ages), were estimated for ewe lambs and ewes 50 days to 7 years and for only adult ewes. The result of the analysis indicates that information about carcass weight could have a potential in the breeding program. The estimated heritability for lamb 154 days of age, which is the selection point for Norwegian white sheep, was 0,12 and the genetic variation was 1,05. The genetic correlation between weights on slaughtered lambs, (154 days of age) and ewes (730 days of age) was estimated to 0,33. The result shows that it is a significant effect on weight, of which period of year slaughtered and this should be corrected for when estimating breeding values. Increased number of lamb first reproduction was positive correlated to ewe’s own carcass weight, with 0,19 kg for each market labelled lamb. A mean growth curve, together with the diverge of sires was generated. The diverge of sires was illustrated by the 15 most used sires. The results showed that it is a genetic variation in the diverge between sires, that indicates that sires give unequal growth curves, some more suitable than others. This study demonstrate that carcass weights is an easily available trait for selection and may be used to select for lessened or reversed increase in adult body weights; the pattern of genetic correlations point at this being possible without much cost in terms of reduced efficiency in selection for pre-weaning lamb growth. Selection for this late-in life recorded trait will be made easier by the now emerging use of genomic selection in Norwegian sheep breeding. Moderate to low correlation between carcass weight for lamb, and adult carcass weight makes it possible to breed for both traits at once.M-H