Customer profitability analysis at Diamantboring AS : a timedriven approach

Studien omhandler kundelønnsomhet, og vi har utarbeidet et rammeverk for Diamantboring AS. Bedriften befinner seg i annen bygg- og anleggsvirksomhet, og er plassert i en nisjedel av bransjen hvor de er en av få aktører som tilbyr tjenester innenfor segmentet sitt. Arbeidet de utfører består av boring og saging av all slags material, og tjenestene deres krever ofte spesialmaskiner som både har dyr innkjøpspris og er dyre i drift. Med en stabil omsetning på cirka 19 millioner kroner og en rekke forskjellige type kunder, samt størrelse på oppdragene de utfører, er en analyse av deres lønnsomhet interessant. Oppgaven tar for seg regnskapsperioden 2015, og alle analyser er utformet basert på omstendighetene fra den perioden. Første steg i studien handlet om å bli kjent med bedriften og bransjen. I samarbeid med bedriften avklarte vi administrasjonens ressursbruk med tanke på de forskjellige oppdragsstørrelsene, og fant ut det var mest hensiktsmessig å definere kundegruppene basert på oppdragsstørrelse fremfor hvilken type kunde det var. Vi satt opp tre grupper med intervaller basert på inntekten oppdragene genererte. Basert på denne informasjonen utformet vi den todelte problemstillingen vår, som er: 1. ”Finnes det noen forskjell i lønnsomheten blant kundegruppene til Diamantboring AS?” og 2. ”Hvilken kundegruppe er eventuelt den mest og minst lønnsomme for Diamantboring AS?” For å fordele de indirekte kostnadene til gruppene, valgte vi det vi mener er det best egnede verktøyet med tanke på beregning av lønnsomhet for den aktuelle bedriften. Basert på teori og vår innsikt i bransje og bedrift, mente vi at Tidsdreven aktivitetsbasert kalkulasjon (TDABC) er det beste verktøyet for å beregne den mest reelle lønnsomheten av kundene og bedriften. Den første kritiske kalkulasjonen var beregning av de indirekte kostnadene til hver enkelt gruppe og deretter per oppdrag. Denne fordelingen gjorde vi basert på administrasjonens ressursbruk per oppdrag innenfor gruppene. Allerede her så vi at lønnsomheten kom til å være forskjellig fra gruppe til gruppe, ettersom de direkte kostnadene er faste gjennom standardsatser for materiell, slitasje og transport, samt fast timelønn for oppdragsmedarbeiderne. Deretter måtte vi beregne lønnsomhetene i gruppene, dette krevde at vi analyserte et utvalg av oppdrag innenfor hver gruppe. Vi valgte å gå nærmere inn på 50 oppdrag i hver gruppe, og mener at et utvalg på 150 oppdrag vil representere det reelle bildet. Basert på dagens kapasitetsutnyttelse viser analysen vår at gruppe 1 er direkte ulønnsom, mens gruppe 2 er den klare vinneren. Ettersom studien ikke går i dybden på bedriften og deres prosesser, kan vi ikke konkludere med årsak bak tallene vi har kalkulert. De indirekte kostnadene per oppdrag, for eksempel, er høye, men vi kan ikke basert på denne studien konkludere den- eller de direkte årsakene til hvorfor de er så høye. Vi kan på et overfladisk nivå si at det er høy ledig kapasitet som fører til høye indirekte kostnader per oppdrag, men vi har ingen innsikt i hva som forårsaker den høye ledige kapasiteten. For å illustrere hvilken nytte rammeverket kan ha, har vi utført tre tilleggsanalyser som tar for seg hypotetiske scenarioer. Disse skal vise bedriftens følsomhet overfor endringerM-Ø